Ventetiden

Skredinstruktørene i Midnight Sun Mountain Guides er invitert til gjennom vinteren å bidra med tanker omkring tema: "Tryggere ferdsel i vinterfjellet med fokus på snøskredutfordringer"

I dag låner vi øret til Ruben Rognmo:

Ruben klargjør seg til en ny vintersesong.

I skrivende stund lar kong vinter vente på seg her i Tromsø. Men noen er mere ivrige en andre for å komme i gang med skisesongen og har allerede tatt skiene på ryggen og trekket opp i høyden for å få satt noen svinger.

Hva med oss andre som venter på å kunne ta på skiene i grøftekanten for så å starte oppstigningen, hva kan vi gjøre i påvente av snø?

Plutselig har Kong Vinter vært innom og gitt oss mengder med snø og ofte er vi litt uforberedt på at de skulle skje akkurat i dag! Noe som gjør at vi stiller uforberedt og ikke får ta del i gleden med å kjøre ski i ubundet snø ved første mulighet.

Hva med å prøve å være forberedt til sesongstart denne gangen?

Man kan allerede nå se over bekledningen, passer den ennå? Er Jakke og bukse hel og fin? Har man undertøy/ullundertøy, hansker, votter, hals og lue? Er slalåm brillene fungerende? Har fellene lim som fungerer? Er sekken i orden? Er første hjelpeutstyret i orden og ikke gått ut på dato? Er hjelmen hel og fin? Er skiene i orden og klar til bruk?

Hva med de tre S’ene: Spade, Søkestang og Skredsøker, ikke bare skal du ha de med på alle dine toppturer. Men de tre S’ene må også få litt omtanke og pleie. Er spaden i orden og får man til å sette den sammen? Det kan være lurt å bruke litt silikonspray på de bevegende delen slik at det er lettere å sette den sammen og at man unngår ising. Er søkestangen hel og fin og er vaieren inn den i orden?Går det lett å sette den sammen? Det å sette den sammen er noe man kan øve på nå.

Er skredsøkeren klar til bruk? Og kan du bruke den? Nå har du muligheten å lese bruksanvisningen i fred og ro, samt å øve med den. Start alltid sesongen med friske batterier. Sjekk også batteripolene på din skredsøker, se etter korrosjon og misfarging. Dette kan typisk oppstå dersom du har latt batteriene stå i den over den korte nordnorske sommeren. Legg også ekstra batterier i sekken så harnoen i reserve.

Gå inn på varsom.no å ta deres interaktive nettkurs Snøskredskolen, og meld deg gjerne på et fysisk skredkurs hos Midnight Sun Mountain Guides vinteren 2023.

Gode spørsmål trenger gode svar

Skredinstruktørene i Midnight Sun Mountain Guides er invitert til gjennom vinteren å bidra med tanker omkring tema: "Tryggere ferdsel i vinterfjellet med fokus på snøskredutfordringer"

Først ut er Ola-Morten Kristoffersen.

En smilende Ola-Morten; her sammen skredkursdeltakere 2022.

Hvorfor spørsmål dukker stadig opp. Det er et betimelig i mange sammenhenger. Noen ganger kan det kjennes ut som de blir stilt for ofte, andre ganger kunne de med fordel vært stilt mer.

I denne sammenhengen ønsker jeg å belyse spørsmålets betydning i alpin vinterferdsel. Hvorfor gå på tur? Hvorfor gå på tur akkurat i dag? Hvorfor planla jeg akkurat den ruta? Hvorfor kjørte jeg akkurat den linjen? Hvorfor snudde jeg? Hvorfor snudde jeg ikke? Jeg kan stille “hvorfor” spørsmål i det uendelige! Gode spørsmål krever gode reflekterte svar. En ting er sikkert, vi blir aldri utlært i snøskredfaget. Vi må aldri stoppe å være nysgjerrig. Med det som utgangspunkt har man gode muligheter til å tilegne seg ny kunnskap.

Når det kommer til kunnskap er det mange  måter å tilegne seg den på. Verdt å nevne er «Den lille snøskredboka»  og  «skikompis».  Lettlest og forståelig for den som tar seg tid. Verdt å stikke innom er også  www.varsom.no, www.ngi.no, www.friflyt.no.

Ingenting er som å komme hjem fra en topptur etter fantastiske forhold i fjellet. Skyfri himmel, godt turfølge, nydelig snø og kunnskap i sekken som gjør at man tar gode trygge valg fra start til slutt.  Har du plass til mer kunnskap i sekken din? Hvorfor ikke fylle den med et kveldskurs, et grunnkurs, et videregående kurs, et instruktørkurs eller en workshop.

SKREDKURS 2023

 Velkommen på skredkurs!

VINTERENS KURSPROGRAM:

DATOER 2023:

• 10.-12.februar
• 17.-19.februar
• 24.-26.februar
• 3.-5.mars
• 17.-19.mars 

Alle kursene skjer ut fra Tromsø

Nærmere beskrivelse: 

Generelt 

Alle våre hovedinstruktører er NF-godkjente. På noen kurs vil vi kunne ha med aspiranter som er under utdanning.

Da vi skal være mye ute på tur forutsetter deltakelse på kurset at man gjennomført minimum 2-3 toppturer i forkant av kursene og har solide randonnè- eller telemarkski og har brukbare ferdigheter på ski.

Kursene starter fredag ettermiddag/kveld med teori inne. Lørdag er det uteøkt på dagtid med ei påfølgende teoriøkt inne på ettermiddagen. Søndag er det ut på tur igjen før vi tar ei kort avslutning inne.

Pris
Kurspris: 2.750,-

Pris ungdommer under 25 år: 2.500,-

Kursinnhold
Den eneste 100 % sikre måten å overleve et snøskred er som nevnt ikke å bli tatt.  Med dette utgangspunktet har vi stor fokus på det forebyggende. 

Vi ønsker å gi deltakerne basal kunnskap i å kunne ferdes tryggere på tur i snødekket  brattere terreng

Vi gjennomgår alle de viktige faktorene for dannelse av snøskred, med stor vekt på den menneskelige faktor. Dette gjør vi bl.a. gjennom at deltakerne gruppevis får planlegge og gjennomføre egen tur.

Konkrete emner som blir gjennomgått er skredtyper, terrenget, snøen og snøomvandling, værfaktorer som påvirker skredfare, vegvalgsvurderinger, turplanlegging og -gjennomføring og kameratredning. 

Vi vektlegger våre kurs å være mest mulig praktiske og relevante.  Derfor tilpasses uteøktene til de reelle forholdene vi har der og da. Vi bruker bl.a. skredvarsler på varsom.no, i tillegg til all annen aktuell informasjon når vi skal planlegge og gjennomføre uteøktene.

Minimum antall deltakere er 4.

Vi samarbeider med Tromsø ski & sykkel der alle deltakere på kursene vil få kjøpe aktuelt utstyr med gode rabatter.

For påmelding og mer informasjon; ta kontakt med Espen
på e-post: espen@msmg.org

VELKOMMEN på KURS!  For en litt tryggere toppturhverdag!

Beste hilsen fra Svein, Torben, Ruben, Ola-Morten og Espen

HVORFOR SKREDKURS

Blir du først tatt og begravd av et snøskred er sjansen for å omkomme stor. Altfor stor!  Den eneste 100% garanti for å overleve snøskred er derfor ikke å bli tatt! 

Et skredkurs kan ofte være den beste måten å tilegne seg aktuell kunnskap.

Vi mennesker er selv ansvarlige for våre valg og våre handlinger. I 93% av tilfellene der folk omkommer i skred er de selv eller andre i turgruppa årsak til at skredet blir utløst. 

Så vi har ingen andre å skylde på enn oss selv. Dette er jo i utgangspunktet flott, for da kan vi selv gjøre noe med det.  Det er imidlertid ikke alltid like enkelt å komme frem til de rette handlinger der og da! 

Å skaffe seg kunnskap om tryggere ferdsel i skredterreng kommer ikke av seg selv. Det krever tid og det krever innsats fra oss. Men det kan være verdt innsatsen.  Så spor i vei.

Vi har mange indikasjoner på at folk de siste år er blitt mer bevisste i forhold til sin ferdsel i snødekket fjellterreng.  Det er kjempebra og inspirerende. 

Så derfor fortsetter vi i MSMG med vårt forebyggende skredarbeid. Slik at vi alle skal kunne få nyte det gode liv i vår vakre snødekte fjellverden år etter år.

Et moralsk dilemma!

Lørdag 23.april ble dette innlegget publisert på Facebook.

Tematikken er innmelding av snøskred til Politiet.

Utgangspunktet er denne hendelsen på Kattfjordeidet:

Samme dag, også på Kattfjordeidet var jeg ansvarlig for følgende handling:

Et organisert ski- og skredopplegg. Sammen med syv deltakere tok vi oss ned det bratte henget midt på bildet.

For meg er dette ikke en skredhendelse i den forstand det kan bli fremstilt og oppfattet på i ulike kanaler og medier. 

Det er handling som er gjennomført på en best mulig trygg og kontrollert måte under de rådende snøforhold.  Og ut fra mine vurderinger av og i dialog med deltakerne vurdert til å ligge innenfor et akseptabel risikonivå.

De rådende forhold i henget var bratthet i partier på opptil 40-45 grader med 10 cm våt løs ubunden snø over et gammelt snødekke som jeg vurderte som stabilt. Hovedskredproblem var definert som våte løssnøskred.

Ferdselsråd på varsom.no tilknyttet våt snø er: "Når du er på vei ned store heng bør du gradvis bevege deg ut av fallinja for å unngå å bli tatt igjen av små skred som du selv har utløst."

Undertegnede tok seg først rolig og kontrollert nedover og ved å følge ferdselrådet fikk løst ut den våte løssnøen i en korridor. Deretter kom deltakerne en og en.  Sakte og rolig skrenset de seg nedover i korridoren før de etterhvert kunne sette svinger og kjøre ut av fallinja.

Så da blir dilemmaet. Hvordan sette disse to casene opp i mot hverandre. 

Vår lokalitet lå absolutt slik til at folk kunne observere og se.

Og dermed kunne bli rapportert inn! 

Fra mitt ståsted:  Dette var en gjennomvurdert handling i en normal tursetting.  Der vi tok oss ned henget på en tryggest mulig måte der og da.

Samtidig vil du jo ikke påføre samfunnet unødvendige utgifter med å måtte iverskette en aksjon.

Så hvordan håndtere slike caser? Hvor går grensen for hva du skal melde inn?  

Skulle jeg ringt inn? Lagt inn i regobs? Eller skulle vi rett og slett ikke tatt oss ned henget?

Et moralsk snødilemma!

Skal vi bli bedre må vi lære av hverandre. Så stor takk Viktor!

- Jeg som utløste. Burde ikke kjørt der. Bruddkant ca. 50 cm.

Å bygge opp kunnskap og erfaring i å kunne ferdes tryggest mulig i vinterfjellet handler mye om erfaringsdeling. Hadde vi klart å få en enda åpnere delingskultur rundt dette å stå frem og fortelle om våre hendelser, ville vi hatt enda flere gode verktøy i kista. Til å skru oss sammen til å bli enda bedre.

Så tusen takk Viktor Olsen, gode venn, for at du står frem med denne hendelsen din fra søndag 20.februar.

                                           

En hendelse som kunne skjedd mange av oss!!

-Går vel i samme fellen som de fleste. Mitt faste område. Er der ukentlig og mener at jeg følger med. Hadde et skarelag 10 cm. ned fra før. Kom 30 cm pudder i natt. Hadde kjørt 2 turer før i dag i en dal som er kanskje 30 grader. Virket som at snøen hadde satt seg. Gikk faktisk ekstratur til fots for å sjekke forholdene fredag med bikkja. Vurderte at jeg kunne kjøre en annen renne som er en del brattere. Var uten tvil en feilvurdering. Skredet gikk på ca. 550 moh. Følte aldri at det var skikkelig farlig, men jeg skjønner nå at man er rimelig hjelpeløs når det skjer. Hadde utrolig flaks med at jeg traff en stor sten så jeg stoppet etter 2 meter.

Tross gode observasjoner og vurderinger kan det gå galt. For oss alle. Usikkerheten. Usikkerheten med ikke å ha ha oversikt over alle faktorer. Den må vi leve med. Når vi befinner oss i skredterreng.

Hva var så utgangspunktet for dagen og hendelsen.

Sted:

 

Terreng og bratthet:

Skredvarsel for region Helgeland 20.02.22:

Noen kommentarer og læringspunkter:

Været
Været siste dager var preget av vind fra fra sørvest i kombinasjon med snøbyger. Litt typisk skredvær med andre ord.

Terreng og skredvarsel.
Nedkjøringa foregikk i skredterreng i SØ heng. Kan muligens se og høres ut ut som om skredet løsnet på skarelag med fokksnø som flak. Ut fra de angitte skredproblemer i skredvarselet og teksten i skredfarevurderingen står fokksnø problemet; nedføyket lag med nysnø,  frem som det viktigste.

Værmeldinga bygger jo også opp om dannelse av dette skredproblemet. Men hendelsen skjer i heng mot SØ,  som ligger  utenfor den definerte sektor  for fokksnøproblemet i varselet; fra SV til NØ.

Dette viser bare at skredvarselet er generelt og dekker et stort område. Det er ikke sikkert at det stemmer helt med der du er. Så du må selv inn å gjøre dine lokale skredfarevurderinger. For det henget du skal kjøre ned.

Terrengfeller.
Viktor fikk en kort ferd og stoppet heldigvis mot en stor stein. Uskadd. Lengre nede i fallinjen for skredet var det trær. Hadde han blitt ført videre nedover kunne han med større fart truffet disse og konsekvensene blitt større. 

Stein er og trær er terrengfeller som i verste fall vil kunne forverre konsekvenser av å bli tatt av skred. 

I denne konteksten handler det da om å tenke konsekvens. Hva skjer hvis??

Mitt faste område - "Normalrutas forbannelse"
Forskning viser at mange (de fleste?) skredulykker skjer i såkalt kjent terreng. På de rutene du har gått utallige ganger. Uten at det har skjedd noe...men som kanskje går i skredterreng. Uten at du har tekt så mye over det.... Så en dag når forholdene er litt annerledes enn de har vært tidligere...

Det handler om å se situasjonen slik den egentlig er....... Normalrutas forbannelse

Vekt på snø
-Utrolig hvor hardt det var etter at det løsnet.
Ja, snø kan være tung! Prøv å grave ut ei blokk med kompakt fokksnø på 50 x 50 cm. Den veier litt. Ganger du det med noen kubikkmeter mer snø...kan det være tilnærmet et godstog du blir truffet av. 

Erfaringsdeling
Skredhendelser. Den harde vei å skaffe seg kunnskap. Så lenge det går bra, er det så utrolig flott at flere som Viktor at du står frem med sin historie. Jo flere slike historier, jo mer kan vi lære. 

La oss fremme erfaringsdelingskulturen!!

Viktors siste ord:
-Det verste er ikke det som skjedde i dag, men det som kunne skjedd tidligere. Fikk en lærepenge som jeg skal huske. -Tenker vel også at det blir slutt på kjøring over 30 grader.

Uansett hvordan vi velger å forholde oss til lærdommen. Kunnskap, erfaring og bevisstgjøring rundt temaet er viktig. Slik at du kan velge den turen du mener i dag er den tryggest for meg og mine.

God tur videre, Viktor. Vi ses på fjellet. Og atter en gang en stor takk for åpenheta og erfaringsdelinga.

Alle fotos:Viktor

En ting er sikkert. Usikkerheten må vi leve med.

Toppturen handler mye om å forholde seg til usikkerhet. 

Den diffuse følelsen av ikke helt å ha oversikt.  Over snø og forhold. Der mer eller mindre rasjonelt kvalifiserte vurderinger og beslutninger blandes med intuisjon.

Søndag 9.januar 2022. Ute på tur med min kjære for å kose oss i Lofoten fjell. Usedvanlig vakker dag. Bra skiføre har meldt sin ankomst. Sola likeså.

Lomstjørna 403 moh.. Foran oss ligger starten på oppstigningen mot ryggen mellom Kistbergtinden og Kvittinden. Dit vi håper å kunne få nyte matpakken og sarte solstråler.

På vei over Lomstjørna og terrenget videre.

Bratthetskart med bildeutsnittet innrammet. Blått hjerte er ønsket matpakkeplass

Skal vi inn i skredterreng? Ja, så absolutt. Både utløpsområder og løsneområder. 

Næring til usikkerheten! 

Hva sier så skredvarselet:

Planlagt rute ligger i sektorer for begge skredproblem.

"En skiløper kan løse ut skred i enkelte heng, der det ligger ferske fokksnøflak" ser jeg på som den viktigste og mest relevante informasjon for oss å forvalte i dag. Så da handler det å følge med om det ligger ferske fokksnøflak i vår vei.

Imidlertid. Så langt på turen har vi ikke hatt noen tegn på ustabil snø. Snødekket har vært dominert av delvis bærende, delvis oppsprekkende skarelag med 5-10 cm ubunden snø oppå. Små flekkvis noe innblåst fokksnø. Ingen skytende sprekker. Ingen potenthet. Heller ikke drønn har vi hørt. Ingen ferske skred er observert. 

Kort sagt; ingen sanselige og tydelige indikasjoner på ustabil snø.

Spillerommet åpnes mer.  Vi sporer på.

Ei større utfordring er faktisk stedvis å få godt nok feste på steinhard skare under løssnøen. Takk til skarejern. Og etter hvert takk til stegjern.

Kort oppsummert 1: Mye de samme snøforholdene følger oss hele veien videre. 

Så da ble det matpakke og solnytelse på oss.

Før vi svinger oss ned langs stort sett samme trase som opp.

Kort oppsummert 2:

Våre rasjonelt tilnærmete vurderinger iblandet litt intuisjon med konklusjon av et stabilt snødekke trumfet i dag skredterreng og usikkerheten. Vi følte at vi klarte å forvalte usikkerheten på en akseptabel måte som ga oss en flott dag godt innenfor komfortsonen vår. Helt uten klump i magen.

Kort konkludert:
Det er viktig å jobbe med usikkerheten. Med bevisstheten vår. På hver topptur. 

En annen ting er også sikkert. Kunnskap og rett erfaring hjelper. 

2.desember - i nåtid, fortid og fremtid

2.desember 2021 gir utløp for noen tanker om nåtid, fortid...og fremtid. Det siste er det selvsagt umulig å si noe eksakt om. Men det kan i det minste skape noen tankespor å følge utover i vinter.

 

(Kart og data hentet fra senorge.no og varsom.no)

2.desember er altså dagen. I figuren over ser vi øverst snødybden i landet i år og tilbake til 2018/19 sesongen; jo mørkere blå jo mere snø. Under der fremkommer antall døde i snøskred og antall skredtatte. Og nederst vises hvilket som var det dominerende skredproblem de enkelte vintrene.

Ut fra denne lille oppstillingen med 2.desember som utgangspunkt kan vi da si at vintrene som på denne dagen hadde relativt lite snø; 2018/19 og 2020/21 ga oss de utfordrende vedvarende lag å slite med og som resulterte relativt flere døde i snøskred sammenlignet med sesongen 2019/20 der det lettere håndterbare skredproblemet fokksnø dominerte og som resulterte i færre døde.

Vi kan fortsette å leke litt med nåtiden og fortiden. I figuren over er angitt faregradene for sesongens første varslingsdager i årets sesong og de tre foregående for tre av landets varslingsregioner. Dette gir jo også visse indikasjoner på hva som fulgte de tre foregående vintre...

Så med dette som utgangspunkt er er spenningen om hva som ligger i 2.desember 2021. Gir den en pekepinn om hva vi har i vente det neste halve året sett i lys av hva 2.desember de forrige årene ga oss av gleder, sorger, faregrader, fokksnø og vedvarende lag?

Den som lever får se. Den som farer trygt får leve. 

Uansett: Bruk varsom.no! Bruk regobs! Der vet du hva du får!

Velg trygge skispor, god vinter og god tur!

Noen ganger er det all right.

I et forsøk på å skape nyanser i bildet av toppturer på ski gjør jeg herved et forsøk på å få frem at noen ganger er det faktisk innenfor å legge turen ut i terreng brattere enn 30 grader.

Men det krever kunnskap. Erfaring er også et viktig bidrag for å kunne bygge opp under en optimal opplevelse.

100% skredtrygghet oppnår du bare når du setter spor helt utenom skredterreng. Legger du ruta inn i terreng brattere enn 30 grader og mulige utløpsområder for skred, vil du alltid måtte forholde deg til en risiko for at du kan løse ut skred eller at skred kan løsne av seg selv. Og du blir tatt. 

Ferdsel i skredterreng handler om å klare å håndtere og forholde seg til eventuelle skredproblem og rutevalg på en slik måte at du føler deg komfortabel med situasjonen.

Topp 616 sør for Stornøkkvatnet i Svolvær fremviser en 350 høydemeter innbydende lett tilgjengelig skibakke. Denne har stått høyt på ønskelista mi.

Bakken har partier med bratthet på 30-40 grader. Så dette er skredterreng!  Da må snøforholdene og skredfaren vurderes!

 

Bratthetskart: Gul= 30-35 grader, lysere brunt=35-40 grader. Mørkere= brattere

Flott tur i samme området søndag 2.mai hadde gitt oss herlig skikjøring i ubunden snø i tilsvarende  eksponering.

Jeg våknet mandag 3.mai til Vestfjorden nesten speilblank under ei blå himmelhvelving. 

Fra verktøyskrinet hentet jeg frem det aktuelle skredvarsel som ga med følgende skredproblem:

Skibakken er eksponert mot nord og den ligger under 600 moh. Så ut fra skredvarselet skulle dagens rute kunne legges utenom de områder definert som mest utsatte (rød farge).

Parret med snødekkeobservasjoner fra turen søndag og det fine været med lite vind som hadde vedvart og som også åpenbarte seg mandag morgen ble beslutningen tatt. 

Dette var dagen å gjøre et forsøk.

Det ble full klaff.

Men hvorfor var det trygt å være i denne fjellsiden i terreng over 30 grader denne dagen?

Det gamle snødekket under var kompakt og stabilt. Oppå var det 10-15 cm ubunden nysnø. Hele veien fra vann til topps.  Her var intet flak som kunne forårsake skred.

Så da ble det en herlig gledefylt skiopplevelse i full nytelse der jeg absolutt følte at dette lå helt innenfor komfortsonen min.

Så noen ganger er det faktisk helt all right. 

Rett kunnskap, tilpasset erfaring og timing er et godt utgangspunkt! 

Snu! Lett å si. Vanskelig å gjøre!

Vi tenker ut og lager planer for dagen. Forventninger bygges opp.  Flotte opplevelsesbilder males frem. 

Men drivkraften i forventninger kreert i det trygge inne kan overskygge og overstyre evnen til å takle og håndtere realitetene du møter der ute i naturen. 

Som kan utløse en ikke ønsket hendelse. 

Ordet snu er derfor et ord du absolutt bør pleie og innarbeide i dine intuitive og rasjonelle verktøykister.

For noen ganger handler det om å kunne innse at du bør snu!  At du ikke får skue utsikten fra toppen. Ikke får oppdatert Instagramkontoen med den selfien. Ikke kunne tikke av den toppen på lista di. At du må begrave den lille skuffelsen der og da. 

Selv når sola skinner fra skyfri himmel og snøen umiddelbar fremstår tilnærmet optimal. Selv da kan det være dagen for å snu. 

Mandag 15.mars. 8 gode venner på skiturferie i nord. Årsteinhornet i Gratangen er malt frem som dagens turmål. I for det meste skredtrygt terreng. Rammet inn av en knallende blå himmelhvelving. Dekket til med 20 cm. nyfallen ubunden snø.

Det kan ikke bli bedre. 

Eller....

Vedvarende svake lag lever sitt langstrakte og nesten evigvarende liv i snøskredvarselet for Sør-Troms. Over 700 moh. Stor tilleggsbelastning. Mulig. Noen bratte heng. Store skred.

På 800 moh. der vi går spredd utover ei stor flate med flere hundremeter avstand skjer det. WHUMP!!! Lyden høres av oss alle. Som et pistolskudd. Her snakker vi om kollaps av et svakt lag over et stort område.

Vi stopper på flata før det smalner til på siste del av ryggen opp mot toppen. Vi graver . Vi finner og får bekreftet kantkorn ved bakken, kantkorn over og under skarelag Innen meteren under overflaten. Ikke helt uventet. 

 

Det gjenstår bare 130-140 høydemetre til høyeste punkt. Til fots. Gjennom et kort parti på over 30 grader. Med brattere terreng under. Skredterreng. Rødt lys. Skavler bygd ut. Oranje lys. Men snødekket så langt har vært preget av ubunden snø til veldig myke flak. Grønt lys. Kanskje med en antydning oransje lyssetting.. Og aner vi litt mer vindpåvirkning langs ryggen som gjenstår til toppen. Men; Vedvarende svake lag!! Rødt lys. Vi er mange. Stor tilleggsbelastning. Litt ulik kompetanse i ferdsel i brattere terreng.  Det vil ta tid og vi må ferdes strategisk oppover. Oransje lys.

Vi diskuterer "fakta" og situasjonen for å få frem ei mest mulig rasjonell beslutning. Basert på signalene vi har fått, snøprofilen, snødekket, terrenget, risiko, konsekvenser.

Alle er enige. Sannsynligheten for at noe vil skje er nok liten, men innholdet i mulige konsekvenser overstiger den risikoen vi som gruppe er villige til å ta der og da.

Vi snur! Men først mesker vi oss med herlig matpakke, latter og storslagen utsikt.

Før vi nyter den herligste skikjøring du kan tenke deg. Helt skredtrygt.

Å trene på å snu bør være et viktig emne i det skredforebyggende arbeid. 

Viktigere enn mye anna!

Snu vel! Nyt nedturen. Og bygg opp gleden til du kan komme tilbake neste gang.

Far trygt.

Sannsynlighet, skredstørrelse og risiko = viktige begrep. Ei litt konkret tilnærming.

Mange av snøskredutfordringene er lite målbare. Usikkerhet er det vi mye må forholde oss til når vi skal ut på topptur. Naturen overrasker alltid har jeg også lært meg. Og når svarene eventuelt kommer,  kan de være brutale.  

Sannsynlighet, skredstørrelse og risiko er viktige begrep vi topptur-ister bør tenke gjennom. Selv om de er lite håndfaste og vanskelig å håndtere på en rasjonell måte. 

Men det er tross alt det det handler om når vi begir oss ut og opp. Sannsynligheten for at vi kan løse ut skred eller at det kan løsne naturlig. Og risikoen for å bli tatt med sine tilhørende konsekvenser.

Ikke lett nei. Den enkleste inngangen er å holde oss unna terreng brattere enn 30 grader med tilhørende utløpsområder for skred. Da er vi trygge!  

I  brattere terreng handler det derimot om å måtte forholde seg til sannsynlighet for skred, størrelse på eventuelt skred og å estimere risiko for å bli tatt. Med alle sine usikkerheter.

Det forskes mye på disse såkalte menneskelige skredutfordringene. Blant andre sitter CARE folket på UiT Norges arktiske universitet fordypet i sine metoder og data for å finne svar. Mens vi andre prøver så godt vi kan å forstå og komme frem til en folkelig forståelse vi kan forholde oss til og praktisere. For å kunne leve lenge.

For å starte litt tankevirksomhet rundt dette kommer her en litt konkret tilnærming:

Utgangspunktet er en dag i vinter.  En person på tur; blå prikk i bildet under.

Terreng. 
Aktuelt KAST kart over området med bratthet og beregnete utløp angitt under. Rød prikk =  sånn ca. området der personen befinner seg på bildet.

Følgende skredproblem var meldt denne dagen på varsom.no for den aktuelle regionen:

Skredfarevurdering og snødekkehistorikk var som følger:

Vi vet selvsagt ikke hva personen på bildet har gjort av vurderinger før vedkommende la av gårde.

Men det kan være interessant for oss alle andre å tenke gjennom og filosofere rundt om vi denne dagen med det gjeldende skredvarsel ville lagt skisporet akkurat der?

Hvor stor er sannsynligheten for at vi vil kunne løse ut skred. Eller at det kan løsne naturlig. Hvor stort ville det eventuelt bli? Og hva er risikoen for å bli tatt. Og om så; hva er konsekvensene?

Involver gjerne turvennene dine i tankespillet og ta diskusjonen!! 

Lykke til!

Far trygt!

Hvordan blir årets vinter

Denne gamle figuren står generelt som en manifestasjonen på en av de viktigste snøskredutfordringene: Vintre med mindre snø tar flere liv enn vintre med mye snø.

Hvorfor?
Svaret ligger mye begravd her:

Vedvarende svake lag. Det er vel ingen med en viss interesse for vinter og snø som har unngått å høre om vedvarende svake lag. 

De er årsaken til mange/de fleste skredulykker. 

Kantkorn. Dannes pga. temperaturforskjeller i snødekket. Utvikles best i perioder med kulde og i områder med lite snø. Jo større temperaturforskjellene det er mellom bakke, lag i snødekket og luft og jo tynnere snødekket er, desto fortere går prosessen. 

I tillegg kan også nedsnødd overflaterim bli et tilsvarende vedvarende skredproblem 

Hva er så hovedutfordringen med disse vedvarende svake lag. Det ligger i navnet. De er vedvarende. De kan også videreutvikle seg nede i snødekket og kan vare i dager, i uker, i måneder, ja kanskje hele sesongen. 

Vedvarende svake lag kan i tillegg også vanskelig å gjenkjenne!! De gir noen ganger tegn og lyd om sin tilstedeværelse, men på langt nær alltid.

I motsetning er fokksnø som skredproblem "enklere" å forholde seg til og håndtere. Fokksnøflak er mer ferskvare og stabiliserer seg ofte i løpet av dager. 

Les mer om vedvarende svake lag her og  her!! 

Vinteren 2018/2019 omkom 11 personer i snøskred på fastlands Norge, mens i 2019/2020 omkom "bare" 1 person. I tillegg ble det i 2018/19 registrert flere skredhendelser med folk involvert. 

Det er nok flere årsaker til dette; koronapandemien med færre folk på tur, været++

Men forskjeller i snødekket kan også være noe av forklaringen.

For å konkretisere litt generelt kan vi se på meldte skredproblemer for region Tromsø disse to vintrene.

2018/2019: 

2019/2020:

Kort oppsummert
18/19: Fokksnø er mest utbredt første del av sesongen, mens vedvarende svake lag blir mer utbedt på slutten av vinteren. I ei tid da flere folk er ute på tur. 

19/20. Fokksnø var generelt et mer utbredt skredproblem sesongen sett under ett. Vedvarende svake lag var utbredt helt tidlig på sesongen, da generelt færre folk er ute på tur. Mindre utbredt videre utover vinteren.

Vedvarende svake lag var det skredproblem som var årsaken til de fleste av skredulykkene i sesongen 2018/2019!

Hvordan blir så årets vinter

Årets vinter i nord har så langt for alle ski- og toppturfrelste mye vært en liten lidelsesferd. Generelt lite til veldig lite snø. Figuren under viser værdata for Tromsø som underbygger dette.

Selvsagt er det vanskelig å forutsi vinteren. 

Men med den gitte oppbyggingen av snødekket kan den bli utfordrende.  Ser vi på skredvarslene for region Tromsø så langt i vinter, har vedvarende svake lag vært med som skredproblem siden 4.januar. Vi snakker da om kantkornlag som er utviklet tilknyttet skarelag nede i snødekket.

De vedvarende svake lag er dermed etablert nede i snødekket. Siste par dager har brakt frem tydelige bevis på deres tilstedeværelse.  Observasjoner på regobs rundt Tromsø forteller om utstrakt drønning i snøen, som skyldes luft som presses ut ved kollaps av lagene.

Vedvarende svake lag er utrolig vanskelige å forholde seg til. Så anbefalinga utover vinteren blir å følge nøye med på utviklingen av snøforholdene!! 

Les skredvarslene på varsom.no. 

Les ferske observasjoner på regobs fra de områder du skal på tur i. 

Følg med på værvarslene på yr.no

Så må du opprette en protokoll på hvordan du og turgruppa di skal håndterere planleggingen og gjennomføringen av turene i vinterfjellet basert på den aktuelle informasjon som er tilgjengelig.

Snø er vanskelig!! Terreng er enklere! Holder vi oss unna skredterreng er vi helt trygge! 

Valget er uansett ditt og mitt.

Ha en fin vinter.

Se opp! Se ned. Eller dra et annet sted.

Tidene har endret seg.  Tiden bør kanskje endre oss også. Vi er blitt stadig flere som søker ut og opp i fjellheimen på tur. Det fordrer nye tanker og kanskje andre beslutninger.

Selvsagt er det ingen store utfordringer å finne plasser hvor vi kan nyte ensomheten alene eller sammen med en liten gjeng venner når vi skal ut på tur. Der vi bare har oss selv å ta hensyn til.

Søker vi derimot ut i de mer populære fjellsidene er det i dag sjeldent nødvendig å måtte tråkke egne spor. Her møter vi nå mange på tur. Ofte spredt oppover eller nedover i terrenget.

Det kan få konsekvenser.

Store Kjostinden, Lyngen. Et fantastisk flott skifjell. Populært. Men utfordrende. En bestigning som  store deler går i skredterreng. 13.oktober 2007. Flere grupper på tur oppover. Spredt. Så skjer det. Folk høyt oppe på fjellet løser ut skred. Som treffer andre grupper lengre nede langs oppstigningsruta.  En person får alvorlige skader, men overlever. En blir begravd, men lokalisert og gravd frem av turvennene. I live. Det gikk tross alt brukbart bra; i hvert fall fysisk.

Geitgaljen. Lofoten. Også et populært skibestigningsfjell. Krevende det også, der deler av ruta går i skredterreng. 16.mai 2020. Denne dagen var det flere grupper på vei oppover. Ei gruppe har bestemt seg for å snu før de siste par hundre bratte høydemetre. De står i slakt terreng. Ovenfor dem er det folk på vei opp. Disse utløser skred. Som treffer de tre i gruppa og fører dem flere hundre meter ned ei bratt  stor snørenne. Alle overlever, men en får en alvorlig skade i armen. Det gikk rimelig bra her også, tross alt; i hvert fall fysisk.

Foto: regobs.no, kjus@nortin

Når vi er alene på tur i et område har vi stort sett bare oss selv å ta hensyn til og holde kontroll på. Selv om det jo i mange tilfeller kan være utfordrende... 

Hendelsene beskrevet over eksemplifiserer en toppturhverdag som nå mange plasser er blitt mer og mer vanlig. Søker vi ut til de populære toppturfjellene vil vi stadig oftere måtte forholde oss til mange folk på tur. 

Konsekvensen av våre handlinger kan påvirke andre som befinner seg under oss i terrenget. På samme måte som vi også må forholde oss til at grupper over oss kan løse ut skred som kan treffe oss. Skredterreng er både løsneområde og utløpsområde!

Noen ganger lever vi etter en turplanleggingsprotokoll som sier at vi ser an forholdene og bestemmer oss når vi kommer frem til startpunkt. Eller når vi er underveis på turen. 

Koronapandemien kan bidra til at årets vinter vil fremstå enda mer utfordrende. Det forventes at enda flere vil søke ut og opp på toppturski. Som i seg selv bidrar til et økt potensiale for at skredhendelser kan skje. 

Kanskje må vi nå oftere konkludere med; -Nei, dit drar vi ikke i dag under de rådende forhold. Det vil være for mange usikre momenter som ligger utenfor vår kontroll.

Så i vinter bør vi kanskje være enda mer bevisste på våre beslutninger og handlinger.  Tenke enda hardere på konsekvenser. 

Vi må se opp. Vi må se ned. Eller kanskje dra et annet sted. 

Uansett. God tur!