lørdag 9. april 2016

"Normalruta"

Vi har vel alle et forhold til den såkallte normalruta. Bevisst eller kanskje helst ubevisst. Alt som er normalt er jo oftest plankekjøring. Enkelt og greit. Slippe og tenke. Bærre peise på. Men er det det. Når det kommer til toppturer?

Wikipedia sier om normalrute: Normalrute er den mest brukte opp- og nedstigingsruta for ein fjelltopp. Til vanleg er dette enkle og lette ruter, men ikkje nødvendigvis den aller enklaste. Teknisk enklare ruter kan ha ulemper som at dei kan vere meir strevsame å gå, er mindre tilgjengelege (td. meir komplisert anmarsj) eller utset klatraren for høgare objektive risikomoment (steinsprang, snøskred ol.) slik at ei anna rute blir mest brukt og dermed får nemninga «normalrute»"

"Den mest brukte" ruta er vel enn betegnelse vi alle har et nært forhold til.  For de av oss som går på såkallte "vanlige" toppturer, kan vi vel telle på få fingre hvor mange ganger vi ikke har fulgt "normalruta".  Ofte representerer den nok selvsagt en grei og trygg vei for å komme seg til topps.

Men. Det kan være et eller flere men. Risikomoment kan være tilstede, men som vi kanskje ikke er klar over og ikke har fått med oss.

Er vi f.eks klar over at det som idag som nok for de fleste fungerer som "normalruta" til Skitntinden på Kvaløya flere steder går i skredterreng både når det gjelder potensielt løsneområde og utløpsområde.

Første sted er når vi begynner oppstigninga etter Kattfjordvatnet der det i dag er hogd ut trasè i skogen. Her beveger vi oss hele veien i skredterreng.

Rødstiplet= uthogd trasè. Heltrukken: potensielt løsne- og utløpsområde 
 
Vår store familiaritet med det nære og det kjære som vi besøker ofte og som alle dager så langt  har brakt oss glede og lykke kan representere ei mental felle for oss. Det kan medføre at vi pakker bevisstheta godt nedi sekken når det gjelder å se situasjonen og terrenget slik det virkelig er. Men en dag er kanskje snøforholdene helt annerledes enn de noen gang har vært. Og terrenget er fortsatt skredterreng som det alltid har vært.  Så da....

Neste gang vi skal på tur og har planlagt å sporlegge den såkalte "normalruta" skal vi kanskje sette oss ned og lese tekten og studere kartet en gang til. For det kan jo være at ruta inneholder noen litt unormale elementer som vi faktiske ikke har vært klar over, men som kan være viktige. Livsviktige!

For mange av oss handler det om tid. Eller mangel på tid. Til å se "normalruta" slik den egentlig er.

Så la oss neste gang bruke litt "unormalt" lang tid.  Når vi skal planlegge toppturen langs "normalruta".

Ski Heil!

Av Espen Nordahl