mandag 16. mars 2015

Har vi rett verktøy i verktøykassa?

Selv om langtidshukommelse har falmet med årene  mener jeg å ville huske at barndommens vintre var fylt av stadige snøbyger. Det snødde mer eller mindre jevnt fra november til april. Kanskje husker jeg feil...Samtidig vil min litt bedre utrustete korttidshukommelse erindre at gjennom de siste 5-6-7 år har det i historiebøker fra vintermånedene vært et rimelig stort teksttilfang om lite snø og lange perioder med kulde.
Et interessant aspekt her blir da om vi kan knytte dette om mot den utviklinga vi har sett når det gjelder ulykkesstatistikken for skredulykker i Norge de senere år og ane noen sammenheng.


Frem til 09/10 sesongen omkom det gjennomsnittlig 3 personer i snøskredulykker i Norge. Fra da har antallet døde økt.  Og mange av disse har omkommet i vår nordlige landsdel og flest i Troms.
Hvorfor denne økningen de senere år er vi mange som spør. Mye av årsaken ligger nok i at vi har opplevd en markant økning i antall personer som søker ut og opp i vår vakre og spennende hvite fjellverden. Men kan vi også knytte det opp mot endringen i klimaet vi har opplevd? Kan de nevnte siste års vintre med mer kulde og generelt tynnere snødekke være et bidrag?

En pekepinn får vi av figuren under. Den er fra et av alpelandene og viser antall omkomne i vintre med lite kontra mye snø. Men virker det ikke umiddelbart  litt rart da, sier du kanskje. At flest omkommer i vintre da det generelt er lite snø!!. Burde det ikke vært motsatt? Mye snø medfører mange skredulykker..! Men nei!

 
Så da kan det være interessant å koble denne statistikken opp mot værutviklingen vi har sett i våre hjemlige landsdel. Som nevnt har de siste års vintre vært preget av lite snø og mye kulde, spesielt i tiden fra desember til ut i februar.

Vedvarende svake lag. Dette begrepet har vært en gjenganger i vinter  når skredfaren har vært omtalt og debattert. Dannelsen av disse lagene er ofte knyttet opp mot nevnte faktorer; lite snø og/eller kulde.  Hvis vi så googler "vedvarende svake lag Tromsø" får man frem treff hovedsakelig på nyhetsstoff datert fra 2009 og frem til i dag. Interessant, da dette jo faller jo mye sammen med  perioden vi har hatt økningen i antall omkomne.

Så ut fra dette kan en umiddelbar tolkning være at utviklinga av ulykkesstatistikken også kan ha et element relatert til  klimautviklinga. Og mer konkret;  i vår tilnærming til hvordan vi har tilpasset vår ferdsel til denne "nye" situasjonen eller kanskje heller mangel på tilpasning.

I forhold til det skredforebyggende arbeid man har drevet på med en god del år har man laget seg et mentalt rammebilde man jobber ut i fra.  Så da er spørsmålet  om vår mentale skredverktøykasse i dag egentlig er tilpasset de forholdene vi levde med i 2000 og ikke de klimatiske realitetene i 2015. Ja, på mange måter tror jeg det er en disharmoni her. 

Vedvarende svake lag var tidligere ikke det man fokuserte mest på ut fra de gitte klimaforholdene den gang. For da snødde det jo jevnt hele tiden og dette ga ikke den grobunn for dannelsen av disse lagene. Men nå har vi  de siste vintrene virkelig fått satt vedvarende svake lag på agendaen. Å forholde seg mest mulig rasjonelt til disse er i dag blitt ei av de store utfordringer for å hindre at man løser ut og blir tatt av skred.

Og den utfordringa er tatt. Atter en gang blir det da å fremheve det arbeidet varsom.no har gjort og gjør med skredvarslinga. Gjennom sin utadrettete tilgjengelighet er vedvarende svake lag nå blitt en term vi  har fått et mer bevisst  respektgivende forhold til. Dette gjelder også i forhold til hvordan vi skal forholde oss til det når vi planlegger og gjennomfører våre egne toppturer.

Så for alle oss som driver med skredforebyggende arbeid i en aller annen form handler det bare nå om å få oppgradert verktøykassa slik at innholdet er tilpasset realitetene anno 2015.



For nå skal vi alle bidra til at tallet på antall døde i skred i Norge skal gå ned!

Av Espen Nordahl







søndag 8. mars 2015

En tom parkeringsplass

Lyngseidet en morgen i slutten av februar. En vakker dag. Ikke lenge siden siste snøfall. En tom parkeringsplass. Hm.... Jeg legger avgårde. Ser ikke et menneske.
Et par timer senere. Jeg skuer mot Rørnestinden. Jeg skuer mot Goalssevarre. Ingen antydning til skispor. Verken ferske eller gamle. Men etter hvert skuer jeg 7-8 personer på vei opp mot førstnevnte fjell.

Lyngseidet en lørdag formiddag litt over ei uke senere.  Den samme parkeringsplassen. Tom denne gangen også. Det skulle da ha stått biler her. Vi skulle sagt hei og hello til skiturister som gjorde seg klare for å tur til Goalsevarre eller Rørnestinden.

Hva kan vi tolke av disse to tilfeller. Indikerer det en endring. I folk bevissthet. I folks tilnærming til toppturlivet.  Eller er det bare tilfeldigheter.

Tilbakemeldinger fra lokale toppturentusiaster i Lyngen er rimelig entydige. Det har vært færre folk på tur i de brattere fjell så langt i år. Aner vi den samme tendensen for Tromsøområdet??!

Så så vokser spørsmålet frem. Hvorfor.

Kanskje er det rett og slett vært været som har vært for dårlig for å få folket ut på tur.

Eller kanskje er det all fokus det i vinter har vært på disse vedvarende svake lag. Som har forårsaket tre tragiske skredulykker i nord. I sporene av disse har snø og ferdsel i våre fjell  fått stor spalteplass i mediene. Er folk skremt bort til et liv på byen, i lysløypa  eller er folk rett og slett blitt mer bevisste og legger turene sine i mer skredsikkert terreng disse dager.

Har skredproblemet "Vedvarende svake lag" satt toppturlivet inn i en ny kontekst i folks bevissthet der vi nå ser effekten av snøskredvarslinga på varsom.no

Varsom.no fungerer som et fyrtårn med å kommunisere ut sine vel gjennomarbeidete skredvarsler som i alle fasetter setter ord på de utfordringer vi står ovenfor når vi skal ut og sporsette fjellene. Varslene baseres mye på observasjoner fra et dyktige observatørkorps, der de fleste er aktive toppturfolk og/eller fjellførere. Dette tilsier at vi får varsler som er rotfestet direkte i brukere som kjenner toppturlivet. I  tillegg finnes regobs der alle kan legge inn egne observasjoner. Gruppa som utarbeider skredvarslene sitter således på et godt datagrunnlag for hver dag gjennom uka å kunne gi oss dette fantastisk gode verktøyet slik at vi best mulig skal kunne planlegge mest mulig sikre turer.  Men som alltid når man skal bruke verktøy; vi må kjenne bruksmåten; vi må kjenne mulighetene og vi må kjenne begrensningene. Slik er det også med skredvarslene.

Skredvarslene for våre nordlige regioner har så langt i vinter hatt disse vedvarende svake lagene som en gjenganger nesten siden nyttår. Et skredproblem som gir oss litt andre utfordringer i forhold til å planlegge turene våre enn det vi kanskje har vært vant med. Utfordringer som desverre har bidratt med tre nye på statistikken over antall omkomne i snøskred.
 
Men utfordringer som kanskje totalt sett også har bidratt til å endre vår bevissthet og våre holdninger til å planlegge og gjennomføre våre elskede toppturer.
 
Er vinteren 2015 sesongen der vi faktisk kan se konturene av at skredvarslene har bidratt til å redde liv?  At kvalitetssikret saklig og brukerrettet  informasjon nytter og har en effekt. At vi i praktisk utøvelse har brukt varslene til å gjennomføre våre turer på en mer gjennomtenkt måte.  Hvem vet?
 
Uansett;  til alle dere som jobber med varsom.no. En stor takk for hva dere har fått til på få år. Det står det virkelig respekt av. Spor på!! Dette ser ut til å gå veien.

Ski heil!



Espen Nordahl