mandag 16. mars 2015

Har vi rett verktøy i verktøykassa?

Selv om langtidshukommelse har falmet med årene  mener jeg å ville huske at barndommens vintre var fylt av stadige snøbyger. Det snødde mer eller mindre jevnt fra november til april. Kanskje husker jeg feil...Samtidig vil min litt bedre utrustete korttidshukommelse erindre at gjennom de siste 5-6-7 år har det i historiebøker fra vintermånedene vært et rimelig stort teksttilfang om lite snø og lange perioder med kulde.
Et interessant aspekt her blir da om vi kan knytte dette om mot den utviklinga vi har sett når det gjelder ulykkesstatistikken for skredulykker i Norge de senere år og ane noen sammenheng.


Frem til 09/10 sesongen omkom det gjennomsnittlig 3 personer i snøskredulykker i Norge. Fra da har antallet døde økt.  Og mange av disse har omkommet i vår nordlige landsdel og flest i Troms.
Hvorfor denne økningen de senere år er vi mange som spør. Mye av årsaken ligger nok i at vi har opplevd en markant økning i antall personer som søker ut og opp i vår vakre og spennende hvite fjellverden. Men kan vi også knytte det opp mot endringen i klimaet vi har opplevd? Kan de nevnte siste års vintre med mer kulde og generelt tynnere snødekke være et bidrag?

En pekepinn får vi av figuren under. Den er fra et av alpelandene og viser antall omkomne i vintre med lite kontra mye snø. Men virker det ikke umiddelbart  litt rart da, sier du kanskje. At flest omkommer i vintre da det generelt er lite snø!!. Burde det ikke vært motsatt? Mye snø medfører mange skredulykker..! Men nei!

 
Så da kan det være interessant å koble denne statistikken opp mot værutviklingen vi har sett i våre hjemlige landsdel. Som nevnt har de siste års vintre vært preget av lite snø og mye kulde, spesielt i tiden fra desember til ut i februar.

Vedvarende svake lag. Dette begrepet har vært en gjenganger i vinter  når skredfaren har vært omtalt og debattert. Dannelsen av disse lagene er ofte knyttet opp mot nevnte faktorer; lite snø og/eller kulde.  Hvis vi så googler "vedvarende svake lag Tromsø" får man frem treff hovedsakelig på nyhetsstoff datert fra 2009 og frem til i dag. Interessant, da dette jo faller jo mye sammen med  perioden vi har hatt økningen i antall omkomne.

Så ut fra dette kan en umiddelbar tolkning være at utviklinga av ulykkesstatistikken også kan ha et element relatert til  klimautviklinga. Og mer konkret;  i vår tilnærming til hvordan vi har tilpasset vår ferdsel til denne "nye" situasjonen eller kanskje heller mangel på tilpasning.

I forhold til det skredforebyggende arbeid man har drevet på med en god del år har man laget seg et mentalt rammebilde man jobber ut i fra.  Så da er spørsmålet  om vår mentale skredverktøykasse i dag egentlig er tilpasset de forholdene vi levde med i 2000 og ikke de klimatiske realitetene i 2015. Ja, på mange måter tror jeg det er en disharmoni her. 

Vedvarende svake lag var tidligere ikke det man fokuserte mest på ut fra de gitte klimaforholdene den gang. For da snødde det jo jevnt hele tiden og dette ga ikke den grobunn for dannelsen av disse lagene. Men nå har vi  de siste vintrene virkelig fått satt vedvarende svake lag på agendaen. Å forholde seg mest mulig rasjonelt til disse er i dag blitt ei av de store utfordringer for å hindre at man løser ut og blir tatt av skred.

Og den utfordringa er tatt. Atter en gang blir det da å fremheve det arbeidet varsom.no har gjort og gjør med skredvarslinga. Gjennom sin utadrettete tilgjengelighet er vedvarende svake lag nå blitt en term vi  har fått et mer bevisst  respektgivende forhold til. Dette gjelder også i forhold til hvordan vi skal forholde oss til det når vi planlegger og gjennomfører våre egne toppturer.

Så for alle oss som driver med skredforebyggende arbeid i en aller annen form handler det bare nå om å få oppgradert verktøykassa slik at innholdet er tilpasset realitetene anno 2015.



For nå skal vi alle bidra til at tallet på antall døde i skred i Norge skal gå ned!

Av Espen Nordahl







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar