Et moralsk dilemma!

Lørdag 23.april ble dette innlegget publisert på Facebook.

Tematikken er innmelding av snøskred til Politiet.

Utgangspunktet er denne hendelsen på Kattfjordeidet:

Samme dag, også på Kattfjordeidet var jeg ansvarlig for følgende handling:

Et organisert ski- og skredopplegg. Sammen med syv deltakere tok vi oss ned det bratte henget midt på bildet.

For meg er dette ikke en skredhendelse i den forstand det kan bli fremstilt og oppfattet på i ulike kanaler og medier. 

Det er handling som er gjennomført på en best mulig trygg og kontrollert måte under de rådende snøforhold.  Og ut fra mine vurderinger av og i dialog med deltakerne vurdert til å ligge innenfor et akseptabel risikonivå.

De rådende forhold i henget var bratthet i partier på opptil 40-45 grader med 10 cm våt løs ubunden snø over et gammelt snødekke som jeg vurderte som stabilt. Hovedskredproblem var definert som våte løssnøskred.

Ferdselsråd på varsom.no tilknyttet våt snø er: "Når du er på vei ned store heng bør du gradvis bevege deg ut av fallinja for å unngå å bli tatt igjen av små skred som du selv har utløst."

Undertegnede tok seg først rolig og kontrollert nedover og ved å følge ferdselrådet fikk løst ut den våte løssnøen i en korridor. Deretter kom deltakerne en og en.  Sakte og rolig skrenset de seg nedover i korridoren før de etterhvert kunne sette svinger og kjøre ut av fallinja.

Så da blir dilemmaet. Hvordan sette disse to casene opp i mot hverandre. 

Vår lokalitet lå absolutt slik til at folk kunne observere og se.

Og dermed kunne bli rapportert inn! 

Fra mitt ståsted:  Dette var en gjennomvurdert handling i en normal tursetting.  Der vi tok oss ned henget på en tryggest mulig måte der og da.

Samtidig vil du jo ikke påføre samfunnet unødvendige utgifter med å måtte iverskette en aksjon.

Så hvordan håndtere slike caser? Hvor går grensen for hva du skal melde inn?  

Skulle jeg ringt inn? Lagt inn i regobs? Eller skulle vi rett og slett ikke tatt oss ned henget?

Et moralsk snødilemma!

Skal vi bli bedre må vi lære av hverandre. Så stor takk Viktor!

- Jeg som utløste. Burde ikke kjørt der. Bruddkant ca. 50 cm.

Å bygge opp kunnskap og erfaring i å kunne ferdes tryggest mulig i vinterfjellet handler mye om erfaringsdeling. Hadde vi klart å få en enda åpnere delingskultur rundt dette å stå frem og fortelle om våre hendelser, ville vi hatt enda flere gode verktøy i kista. Til å skru oss sammen til å bli enda bedre.

Så tusen takk Viktor Olsen, gode venn, for at du står frem med denne hendelsen din fra søndag 20.februar.

                                           

En hendelse som kunne skjedd mange av oss!!

-Går vel i samme fellen som de fleste. Mitt faste område. Er der ukentlig og mener at jeg følger med. Hadde et skarelag 10 cm. ned fra før. Kom 30 cm pudder i natt. Hadde kjørt 2 turer før i dag i en dal som er kanskje 30 grader. Virket som at snøen hadde satt seg. Gikk faktisk ekstratur til fots for å sjekke forholdene fredag med bikkja. Vurderte at jeg kunne kjøre en annen renne som er en del brattere. Var uten tvil en feilvurdering. Skredet gikk på ca. 550 moh. Følte aldri at det var skikkelig farlig, men jeg skjønner nå at man er rimelig hjelpeløs når det skjer. Hadde utrolig flaks med at jeg traff en stor sten så jeg stoppet etter 2 meter.

Tross gode observasjoner og vurderinger kan det gå galt. For oss alle. Usikkerheten. Usikkerheten med ikke å ha ha oversikt over alle faktorer. Den må vi leve med. Når vi befinner oss i skredterreng.

Hva var så utgangspunktet for dagen og hendelsen.

Sted:

 

Terreng og bratthet:

Skredvarsel for region Helgeland 20.02.22:

Noen kommentarer og læringspunkter:

Været
Været siste dager var preget av vind fra fra sørvest i kombinasjon med snøbyger. Litt typisk skredvær med andre ord.

Terreng og skredvarsel.
Nedkjøringa foregikk i skredterreng i SØ heng. Kan muligens se og høres ut ut som om skredet løsnet på skarelag med fokksnø som flak. Ut fra de angitte skredproblemer i skredvarselet og teksten i skredfarevurderingen står fokksnø problemet; nedføyket lag med nysnø,  frem som det viktigste.

Værmeldinga bygger jo også opp om dannelse av dette skredproblemet. Men hendelsen skjer i heng mot SØ,  som ligger  utenfor den definerte sektor  for fokksnøproblemet i varselet; fra SV til NØ.

Dette viser bare at skredvarselet er generelt og dekker et stort område. Det er ikke sikkert at det stemmer helt med der du er. Så du må selv inn å gjøre dine lokale skredfarevurderinger. For det henget du skal kjøre ned.

Terrengfeller.
Viktor fikk en kort ferd og stoppet heldigvis mot en stor stein. Uskadd. Lengre nede i fallinjen for skredet var det trær. Hadde han blitt ført videre nedover kunne han med større fart truffet disse og konsekvensene blitt større. 

Stein er og trær er terrengfeller som i verste fall vil kunne forverre konsekvenser av å bli tatt av skred. 

I denne konteksten handler det da om å tenke konsekvens. Hva skjer hvis??

Mitt faste område - "Normalrutas forbannelse"
Forskning viser at mange (de fleste?) skredulykker skjer i såkalt kjent terreng. På de rutene du har gått utallige ganger. Uten at det har skjedd noe...men som kanskje går i skredterreng. Uten at du har tekt så mye over det.... Så en dag når forholdene er litt annerledes enn de har vært tidligere...

Det handler om å se situasjonen slik den egentlig er....... Normalrutas forbannelse

Vekt på snø
-Utrolig hvor hardt det var etter at det løsnet.
Ja, snø kan være tung! Prøv å grave ut ei blokk med kompakt fokksnø på 50 x 50 cm. Den veier litt. Ganger du det med noen kubikkmeter mer snø...kan det være tilnærmet et godstog du blir truffet av. 

Erfaringsdeling
Skredhendelser. Den harde vei å skaffe seg kunnskap. Så lenge det går bra, er det så utrolig flott at flere som Viktor at du står frem med sin historie. Jo flere slike historier, jo mer kan vi lære. 

La oss fremme erfaringsdelingskulturen!!

Viktors siste ord:
-Det verste er ikke det som skjedde i dag, men det som kunne skjedd tidligere. Fikk en lærepenge som jeg skal huske. -Tenker vel også at det blir slutt på kjøring over 30 grader.

Uansett hvordan vi velger å forholde oss til lærdommen. Kunnskap, erfaring og bevisstgjøring rundt temaet er viktig. Slik at du kan velge den turen du mener i dag er den tryggest for meg og mine.

God tur videre, Viktor. Vi ses på fjellet. Og atter en gang en stor takk for åpenheta og erfaringsdelinga.

Alle fotos:Viktor

En ting er sikkert. Usikkerheten må vi leve med.

Toppturen handler mye om å forholde seg til usikkerhet. 

Den diffuse følelsen av ikke helt å ha oversikt.  Over snø og forhold. Der mer eller mindre rasjonelt kvalifiserte vurderinger og beslutninger blandes med intuisjon.

Søndag 9.januar 2022. Ute på tur med min kjære for å kose oss i Lofoten fjell. Usedvanlig vakker dag. Bra skiføre har meldt sin ankomst. Sola likeså.

Lomstjørna 403 moh.. Foran oss ligger starten på oppstigningen mot ryggen mellom Kistbergtinden og Kvittinden. Dit vi håper å kunne få nyte matpakken og sarte solstråler.

På vei over Lomstjørna og terrenget videre.

Bratthetskart med bildeutsnittet innrammet. Blått hjerte er ønsket matpakkeplass

Skal vi inn i skredterreng? Ja, så absolutt. Både utløpsområder og løsneområder. 

Næring til usikkerheten! 

Hva sier så skredvarselet:

Planlagt rute ligger i sektorer for begge skredproblem.

"En skiløper kan løse ut skred i enkelte heng, der det ligger ferske fokksnøflak" ser jeg på som den viktigste og mest relevante informasjon for oss å forvalte i dag. Så da handler det å følge med om det ligger ferske fokksnøflak i vår vei.

Imidlertid. Så langt på turen har vi ikke hatt noen tegn på ustabil snø. Snødekket har vært dominert av delvis bærende, delvis oppsprekkende skarelag med 5-10 cm ubunden snø oppå. Små flekkvis noe innblåst fokksnø. Ingen skytende sprekker. Ingen potenthet. Heller ikke drønn har vi hørt. Ingen ferske skred er observert. 

Kort sagt; ingen sanselige og tydelige indikasjoner på ustabil snø.

Spillerommet åpnes mer.  Vi sporer på.

Ei større utfordring er faktisk stedvis å få godt nok feste på steinhard skare under løssnøen. Takk til skarejern. Og etter hvert takk til stegjern.

Kort oppsummert 1: Mye de samme snøforholdene følger oss hele veien videre. 

Så da ble det matpakke og solnytelse på oss.

Før vi svinger oss ned langs stort sett samme trase som opp.

Kort oppsummert 2:

Våre rasjonelt tilnærmete vurderinger iblandet litt intuisjon med konklusjon av et stabilt snødekke trumfet i dag skredterreng og usikkerheten. Vi følte at vi klarte å forvalte usikkerheten på en akseptabel måte som ga oss en flott dag godt innenfor komfortsonen vår. Helt uten klump i magen.

Kort konkludert:
Det er viktig å jobbe med usikkerheten. Med bevisstheten vår. På hver topptur. 

En annen ting er også sikkert. Kunnskap og rett erfaring hjelper.