Lørdag 23.april ble dette innlegget publisert på Facebook.
Tematikken er innmelding av snøskred til Politiet.
Utgangspunktet er denne hendelsen på Kattfjordeidet:
Samme dag, også på Kattfjordeidet var jeg ansvarlig for følgende handling:
Et organisert ski- og skredopplegg. Sammen med syv deltakere tok vi oss ned det bratte henget midt på bildet.
For meg er dette ikke en skredhendelse i den forstand det kan bli fremstilt og oppfattet på i ulike kanaler og medier.
Det er handling som er gjennomført på en best mulig trygg og kontrollert måte under de rådende snøforhold. Og ut fra mine vurderinger av og i dialog med deltakerne vurdert til å ligge innenfor et akseptabel risikonivå.
De rådende forhold i henget var bratthet i partier på opptil 40-45 grader med 10 cm våt løs ubunden snø over et gammelt snødekke som jeg vurderte som stabilt. Hovedskredproblem var definert som våte løssnøskred.
Ferdselsråd på varsom.no tilknyttet våt snø er: "Når du er på vei ned store heng bør du gradvis bevege deg ut
av fallinja for å unngå å bli tatt igjen av små skred som du selv har utløst."
Undertegnede tok seg først rolig og kontrollert nedover og ved å følge ferdselrådet fikk løst ut den våte løssnøen i en korridor. Deretter kom deltakerne en og en. Sakte og rolig skrenset de seg nedover i korridoren før de etterhvert kunne sette svinger og kjøre ut av fallinja.
Så da blir dilemmaet. Hvordan sette disse to casene opp i mot hverandre.
Vår lokalitet lå absolutt slik til at folk kunne observere og se.
Og dermed kunne bli rapportert inn!
Fra mitt ståsted: Dette var en gjennomvurdert handling i en normal tursetting. Der vi tok oss ned henget på en tryggest mulig måte der og da.
Samtidig vil du jo ikke påføre samfunnet unødvendige utgifter med å måtte iverskette en aksjon.
Så hvordan håndtere slike caser? Hvor går grensen for hva du skal melde inn?
Skulle jeg ringt inn? Lagt inn i regobs? Eller skulle vi rett og slett ikke tatt oss ned henget?
Et moralsk snødilemma!
