Tidene har endret seg. Tiden bør kanskje endre oss også. Vi er blitt stadig flere som søker ut og opp i fjellheimen på tur. Det fordrer nye tanker og kanskje andre beslutninger.
Selvsagt er det ingen store utfordringer å finne plasser hvor vi kan nyte ensomheten alene eller sammen med en liten gjeng venner når vi skal ut på tur. Der vi bare har oss selv å ta hensyn til.
Søker vi derimot ut i de mer populære fjellsidene er det i dag sjeldent nødvendig å måtte tråkke egne spor. Her møter vi nå mange på tur. Ofte spredt oppover eller nedover i terrenget.
Det kan få konsekvenser.
Store Kjostinden, Lyngen. Et fantastisk flott skifjell. Populært. Men utfordrende. En bestigning som store deler går i skredterreng. 13.oktober 2007. Flere grupper på tur oppover. Spredt. Så skjer det. Folk høyt oppe på fjellet løser ut skred. Som treffer andre grupper lengre nede langs oppstigningsruta. En person får alvorlige skader, men overlever. En blir begravd, men lokalisert og gravd frem av turvennene. I live. Det gikk tross alt brukbart bra; i hvert fall fysisk.
Geitgaljen. Lofoten. Også et populært skibestigningsfjell. Krevende det også, der deler av ruta går i skredterreng. 16.mai 2020. Denne dagen var det flere grupper på vei oppover. Ei gruppe har bestemt seg for å snu før de siste par hundre bratte høydemetre. De står i slakt terreng. Ovenfor dem er det folk på vei opp. Disse utløser skred. Som treffer de tre i gruppa og fører dem flere hundre meter ned ei bratt stor snørenne. Alle overlever, men en får en alvorlig skade i armen. Det gikk rimelig bra her også, tross alt; i hvert fall fysisk.
Når vi er alene på tur i et område har vi stort sett bare oss selv å ta hensyn til og holde kontroll på. Selv om det jo i mange tilfeller kan være utfordrende...
Hendelsene beskrevet over eksemplifiserer en toppturhverdag som nå mange plasser er blitt mer og mer vanlig. Søker vi ut til de populære toppturfjellene vil vi stadig oftere måtte forholde oss til mange folk på tur.
Konsekvensen av våre handlinger kan påvirke andre som befinner seg under oss i terrenget. På samme måte som vi også må forholde oss til at grupper over oss kan løse ut skred som kan treffe oss. Skredterreng er både løsneområde og utløpsområde!
Noen ganger lever vi etter en turplanleggingsprotokoll som sier at vi ser an forholdene og bestemmer oss når vi kommer frem til startpunkt. Eller når vi er underveis på turen.
Koronapandemien kan bidra til at årets vinter vil fremstå enda mer utfordrende. Det forventes at enda flere vil søke ut og opp på toppturski. Som i seg selv bidrar til et økt potensiale for at skredhendelser kan skje.
Kanskje må vi nå oftere konkludere med; -Nei, dit drar vi ikke i dag under de rådende forhold. Det vil være for mange usikre momenter som ligger utenfor vår kontroll.
Så i vinter bør vi kanskje være enda mer bevisste på våre beslutninger og handlinger. Tenke enda hardere på konsekvenser.
Vi må se opp. Vi må se ned. Eller kanskje dra et annet sted.
Uansett. God tur!