onsdag 5. mai 2021

Noen ganger er det all right.

I et forsøk på å skape nyanser i bildet av toppturer på ski gjør jeg herved et forsøk på å få frem at noen ganger er det faktisk innenfor å legge turen ut i terreng brattere enn 30 grader.

Men det krever kunnskap. Erfaring er også et viktig bidrag for å kunne bygge opp under en optimal opplevelse.

100% skredtrygghet oppnår du bare når du setter spor helt utenom skredterreng. Legger du ruta inn i terreng brattere enn 30 grader og mulige utløpsområder for skred, vil du alltid måtte forholde deg til en risiko for at du kan løse ut skred eller at skred kan løsne av seg selv. Og du blir tatt. 

Ferdsel i skredterreng handler om å klare å håndtere og forholde seg til eventuelle skredproblem og rutevalg på en slik måte at du føler deg komfortabel med situasjonen.

Topp 616 sør for Stornøkkvatnet i Svolvær fremviser en 350 høydemeter innbydende lett tilgjengelig skibakke. Denne har stått høyt på ønskelista mi.



Bakken har partier med bratthet på 30-40 grader. Så dette er skredterreng!  Da må snøforholdene og skredfaren vurderes!

 
Bratthetskart: Gul= 30-35 grader, lysere brunt=35-40 grader. Mørkere= brattere

Flott tur i samme området søndag 2.mai hadde gitt oss herlig skikjøring i ubunden snø i tilsvarende  eksponering.


Jeg våknet mandag 3.mai til Vestfjorden nesten speilblank under ei blå himmelhvelving. 

Fra verktøyskrinet hentet jeg frem det aktuelle skredvarsel som ga med følgende skredproblem:



Skibakken er eksponert mot nord og den ligger under 600 moh. Så ut fra skredvarselet skulle dagens rute kunne legges utenom de områder definert som mest utsatte (rød farge).

Parret med snødekkeobservasjoner fra turen søndag og det fine været med lite vind som hadde vedvart og som også åpenbarte seg mandag morgen ble beslutningen tatt. 

Dette var dagen å gjøre et forsøk.

Det ble full klaff.

Men hvorfor var det trygt å være i denne fjellsiden i terreng over 30 grader denne dagen?
Det gamle snødekket under var kompakt og stabilt. Oppå var det 10-15 cm ubunden nysnø. Hele veien fra vann til topps.  Her var intet flak som kunne forårsake skred.

Så da ble det en herlig gledefylt skiopplevelse i full nytelse der jeg absolutt følte at dette lå helt innenfor komfortsonen min.



Så noen ganger er det faktisk helt all right. 

Rett kunnskap, tilpasset erfaring og timing er et godt utgangspunkt! 











onsdag 24. mars 2021

Snu! Lett å si. Vanskelig å gjøre!

Vi tenker ut og lager planer for dagen. Forventninger bygges opp.  Flotte opplevelsesbilder males frem. 

Men drivkraften i forventninger kreert i det trygge inne kan overskygge og overstyre evnen til å takle og håndtere realitetene du møter der ute i naturen. 

Som kan utløse en ikke ønsket hendelse. 

Ordet snu er derfor et ord du absolutt bør pleie og innarbeide i dine intuitive og rasjonelle verktøykister.

For noen ganger handler det om å kunne innse at du bør snu!  At du ikke får skue utsikten fra toppen. Ikke får oppdatert Instagramkontoen med den selfien. Ikke kunne tikke av den toppen på lista di. At du må begrave den lille skuffelsen der og da. 


Selv når sola skinner fra skyfri himmel og snøen umiddelbar fremstår tilnærmet optimal. Selv da kan det være dagen for å snu. 

Mandag 15.mars. 8 gode venner på skiturferie i nord. Årsteinhornet i Gratangen er malt frem som dagens turmål. I for det meste skredtrygt terreng. Rammet inn av en knallende blå himmelhvelving. Dekket til med 20 cm. nyfallen ubunden snø.

Det kan ikke bli bedre. 

Eller....

Vedvarende svake lag lever sitt langstrakte og nesten evigvarende liv i snøskredvarselet for Sør-Troms. Over 700 moh. Stor tilleggsbelastning. Mulig. Noen bratte heng. Store skred.


På 800 moh. der vi går spredd utover ei stor flate med flere hundremeter avstand skjer det. WHUMP!!! Lyden høres av oss alle. Som et pistolskudd. Her snakker vi om kollaps av et svakt lag over et stort område.

Vi stopper på flata før det smalner til på siste del av ryggen opp mot toppen. Vi graver . Vi finner og får bekreftet kantkorn ved bakken, kantkorn over og under skarelag Innen meteren under overflaten. Ikke helt uventet. 

 

Det gjenstår bare 130-140 høydemetre til høyeste punkt. Til fots. Gjennom et kort parti på over 30 grader. Med brattere terreng under. Skredterreng. Rødt lys. Skavler bygd ut. Oranje lys. Men snødekket så langt har vært preget av ubunden snø til veldig myke flak. Grønt lys. Kanskje med en antydning oransje lyssetting.. Og aner vi litt mer vindpåvirkning langs ryggen som gjenstår til toppen. Men; Vedvarende svake lag!! Rødt lys. Vi er mange. Stor tilleggsbelastning. Litt ulik kompetanse i ferdsel i brattere terreng.  Det vil ta tid og vi må ferdes strategisk oppover. Oransje lys.

Vi diskuterer "fakta" og situasjonen for å få frem ei mest mulig rasjonell beslutning. Basert på signalene vi har fått, snøprofilen, snødekket, terrenget, risiko, konsekvenser.

Alle er enige. Sannsynligheten for at noe vil skje er nok liten, men innholdet i mulige konsekvenser overstiger den risikoen vi som gruppe er villige til å ta der og da.

Vi snur! Men først mesker vi oss med herlig matpakke, latter og storslagen utsikt.

Før vi nyter den herligste skikjøring du kan tenke deg. Helt skredtrygt.



Å trene på å snu bør være et viktig emne i det skredforebyggende arbeid

Viktigere enn mye anna!

Snu vel! Nyt nedturen. Og bygg opp gleden til du kan komme tilbake neste gang.

Far trygt.