torsdag 26. november 2020

Se opp! Se ned. Eller dra et annet sted.

Tidene har endret seg.  Tiden bør kanskje endre oss også. Vi er blitt stadig flere som søker ut og opp i fjellheimen på tur. Det fordrer nye tanker og kanskje andre beslutninger.


Selvsagt er det ingen store utfordringer å finne plasser hvor vi kan nyte ensomheten alene eller sammen med en liten gjeng venner når vi skal ut på tur. Der vi bare har oss selv å ta hensyn til.

Søker vi derimot ut i de mer populære fjellsidene er det i dag sjeldent nødvendig å måtte tråkke egne spor. Her møter vi nå mange på tur. Ofte spredt oppover eller nedover i terrenget.

Det kan få konsekvenser.

Store Kjostinden, Lyngen. Et fantastisk flott skifjell. Populært. Men utfordrende. En bestigning som  store deler går i skredterreng. 13.oktober 2007. Flere grupper på tur oppover. Spredt. Så skjer det. Folk høyt oppe på fjellet løser ut skred. Som treffer andre grupper lengre nede langs oppstigningsruta.  En person får alvorlige skader, men overlever. En blir begravd, men lokalisert og gravd frem av turvennene. I live. Det gikk tross alt brukbart bra; i hvert fall fysisk.

Geitgaljen. Lofoten. Også et populært skibestigningsfjell. Krevende det også, der deler av ruta går i skredterreng. 16.mai 2020. Denne dagen var det flere grupper på vei oppover. Ei gruppe har bestemt seg for å snu før de siste par hundre bratte høydemetre. De står i slakt terreng. Ovenfor dem er det folk på vei opp. Disse utløser skred. Som treffer de tre i gruppa og fører dem flere hundre meter ned ei bratt  stor snørenne. Alle overlever, men en får en alvorlig skade i armen. Det gikk rimelig bra her også, tross alt; i hvert fall fysisk.


Foto: regobs.no, kjus@nortin

Når vi er alene på tur i et område har vi stort sett bare oss selv å ta hensyn til og holde kontroll på. Selv om det jo i mange tilfeller kan være utfordrende... 

Hendelsene beskrevet over eksemplifiserer en toppturhverdag som nå mange plasser er blitt mer og mer vanlig. Søker vi ut til de populære toppturfjellene vil vi stadig oftere måtte forholde oss til mange folk på tur. 

Konsekvensen av våre handlinger kan påvirke andre som befinner seg under oss i terrenget. På samme måte som vi også må forholde oss til at grupper over oss kan løse ut skred som kan treffe oss. Skredterreng er både løsneområde og utløpsområde!

Noen ganger lever vi etter en turplanleggingsprotokoll som sier at vi ser an forholdene og bestemmer oss når vi kommer frem til startpunkt. Eller når vi er underveis på turen. 

Koronapandemien kan bidra til at årets vinter vil fremstå enda mer utfordrende. Det forventes at enda flere vil søke ut og opp på toppturski. Som i seg selv bidrar til et økt potensiale for at skredhendelser kan skje. 

Kanskje må vi nå oftere konkludere med; -Nei, dit drar vi ikke i dag under de rådende forhold. Det vil være for mange usikre momenter som ligger utenfor vår kontroll.

Så i vinter bør vi kanskje være enda mer bevisste på våre beslutninger og handlinger.  Tenke enda hardere på konsekvenser. 

Vi må se opp. Vi må se ned. Eller kanskje dra et annet sted. 

Uansett. God tur!





fredag 25. september 2020

Idag tenker jeg på Bjarte

Hvert år når sesongens første utgave av skimagasinet Powder dumper ned i postkassa tenker jeg på Bjarte Alvik. Min gode venn.  Kanskje kan jeg takke han for at jeg er i live idag.

Snøskredulykka på Styrmannen på Kvaløya 18.januar 1998 viste i all sin vakre brutalitet at det hvite vakre friluftslivet brått kan bli totalt svart. 

"Å overleve et snøskred handler om ikke å bli tatt av et snøskred"! Da jeg kom ned fra den skituren var livet mitt endret! 

Tilnærmingen til snøskredutfordringene i Norge er også endret. Det er en annen hverdag idag enn det var den vinterdagen i 1998.  

Vi har tilgang til så mye mer informasjon. Vi har fått snøskredvarsler. Som er et fantastisk hjelpemiddel. Det arrangeres flere skredkurs, skredworkshops, skredseminarer++.  Det skrives mer i magasiner, tidsskrift og på sosiale medier. Bevisstheten om snø og tryggere ferdsel har nådd høyere høyder.

Vi er blitt et gedigent toppturfelleskap med en åpenhet og et brennende ønske om å dele kunnskap og erfaring med hverandre. Hvordan gjøre toppturlivet tryggere.

Men. Vi må være ydmyke. Innse at det er mye vi ikke kan. Det meste er opp til oss selv. Vi kan styre lyset og vi kan unngå mørket.

Snøen har falt mange steder. Vinteren er på vei. Skimagasinene likeså. Så i dag er kanskje dagen til å begynne den mentale innkjøringen til hva som venter og forventes. Av meg selv og av mine turfrender.

Bjarte overlevde. Jeg lever fortsatt. Og klarer fortsatt å nyte skiliv mitt. Men det krever en innsats. 

Vi må ta beslutninger. Gjøre valg. Der du noen ganger må velge bort noe. Ikke alltid like lett. Men det blir ikke så vanskelig. Når det handler om å kunne leve et langt godt liv.

I snøen til fjells eller i godstolen med kaffekoppen og sesongens første utgave av Powder.

I takknemlighet. 

Til god helse og et langt liv. 

Til Bjarte.