onsdag 24. mars 2021

Snu! Lett å si. Vanskelig å gjøre!

Vi tenker ut og lager planer for dagen. Forventninger bygges opp.  Flotte opplevelsesbilder males frem. 

Men drivkraften i forventninger kreert i det trygge inne kan overskygge og overstyre evnen til å takle og håndtere realitetene du møter der ute i naturen. 

Som kan utløse en ikke ønsket hendelse. 

Ordet snu er derfor et ord du absolutt bør pleie og innarbeide i dine intuitive og rasjonelle verktøykister.

For noen ganger handler det om å kunne innse at du bør snu!  At du ikke får skue utsikten fra toppen. Ikke får oppdatert Instagramkontoen med den selfien. Ikke kunne tikke av den toppen på lista di. At du må begrave den lille skuffelsen der og da. 


Selv når sola skinner fra skyfri himmel og snøen umiddelbar fremstår tilnærmet optimal. Selv da kan det være dagen for å snu. 

Mandag 15.mars. 8 gode venner på skiturferie i nord. Årsteinhornet i Gratangen er malt frem som dagens turmål. I for det meste skredtrygt terreng. Rammet inn av en knallende blå himmelhvelving. Dekket til med 20 cm. nyfallen ubunden snø.

Det kan ikke bli bedre. 

Eller....

Vedvarende svake lag lever sitt langstrakte og nesten evigvarende liv i snøskredvarselet for Sør-Troms. Over 700 moh. Stor tilleggsbelastning. Mulig. Noen bratte heng. Store skred.


På 800 moh. der vi går spredd utover ei stor flate med flere hundremeter avstand skjer det. WHUMP!!! Lyden høres av oss alle. Som et pistolskudd. Her snakker vi om kollaps av et svakt lag over et stort område.

Vi stopper på flata før det smalner til på siste del av ryggen opp mot toppen. Vi graver . Vi finner og får bekreftet kantkorn ved bakken, kantkorn over og under skarelag Innen meteren under overflaten. Ikke helt uventet. 

 

Det gjenstår bare 130-140 høydemetre til høyeste punkt. Til fots. Gjennom et kort parti på over 30 grader. Med brattere terreng under. Skredterreng. Rødt lys. Skavler bygd ut. Oranje lys. Men snødekket så langt har vært preget av ubunden snø til veldig myke flak. Grønt lys. Kanskje med en antydning oransje lyssetting.. Og aner vi litt mer vindpåvirkning langs ryggen som gjenstår til toppen. Men; Vedvarende svake lag!! Rødt lys. Vi er mange. Stor tilleggsbelastning. Litt ulik kompetanse i ferdsel i brattere terreng.  Det vil ta tid og vi må ferdes strategisk oppover. Oransje lys.

Vi diskuterer "fakta" og situasjonen for å få frem ei mest mulig rasjonell beslutning. Basert på signalene vi har fått, snøprofilen, snødekket, terrenget, risiko, konsekvenser.

Alle er enige. Sannsynligheten for at noe vil skje er nok liten, men innholdet i mulige konsekvenser overstiger den risikoen vi som gruppe er villige til å ta der og da.

Vi snur! Men først mesker vi oss med herlig matpakke, latter og storslagen utsikt.

Før vi nyter den herligste skikjøring du kan tenke deg. Helt skredtrygt.



Å trene på å snu bør være et viktig emne i det skredforebyggende arbeid

Viktigere enn mye anna!

Snu vel! Nyt nedturen. Og bygg opp gleden til du kan komme tilbake neste gang.

Far trygt.






tirsdag 23. februar 2021

Sannsynlighet, skredstørrelse og risiko = viktige begrep. Ei litt konkret tilnærming.

Mange av snøskredutfordringene er lite målbare. Usikkerhet er det vi mye må forholde oss til når vi skal ut på topptur. Naturen overrasker alltid har jeg også lært meg. Og når svarene eventuelt kommer,  kan de være brutale.  

Sannsynlighet, skredstørrelse og risiko er viktige begrep vi topptur-ister bør tenke gjennom. Selv om de er lite håndfaste og vanskelig å håndtere på en rasjonell måte. 

Men det er tross alt det det handler om når vi begir oss ut og opp. Sannsynligheten for at vi kan løse ut skred eller at det kan løsne naturlig. Og risikoen for å bli tatt med sine tilhørende konsekvenser.

Ikke lett nei. Den enkleste inngangen er å holde oss unna terreng brattere enn 30 grader med tilhørende utløpsområder for skred. Da er vi trygge!  

I  brattere terreng handler det derimot om å måtte forholde seg til sannsynlighet for skred, størrelse på eventuelt skred og å estimere risiko for å bli tatt. Med alle sine usikkerheter.

Det forskes mye på disse såkalte menneskelige skredutfordringene. Blant andre sitter CARE folket på UiT Norges arktiske universitet fordypet i sine metoder og data for å finne svar. Mens vi andre prøver så godt vi kan å forstå og komme frem til en folkelig forståelse vi kan forholde oss til og praktisere. For å kunne leve lenge.

For å starte litt tankevirksomhet rundt dette kommer her en litt konkret tilnærming:

Utgangspunktet er en dag i vinter.  En person på tur; blå prikk i bildet under.


Terreng. 
Aktuelt KAST kart over området med bratthet og beregnete utløp angitt under. Rød prikk =  sånn ca. området der personen befinner seg på bildet.

















Følgende skredproblem var meldt denne dagen på varsom.no for den aktuelle regionen:


Skredfarevurdering og snødekkehistorikk var som følger:

Vi vet selvsagt ikke hva personen på bildet har gjort av vurderinger før vedkommende la av gårde.

Men det kan være interessant for oss alle andre å tenke gjennom og filosofere rundt om vi denne dagen med det gjeldende skredvarsel ville lagt skisporet akkurat der?

Hvor stor er sannsynligheten for at vi vil kunne løse ut skred. Eller at det kan løsne naturlig. Hvor stort ville det eventuelt bli? Og hva er risikoen for å bli tatt. Og om så; hva er konsekvensene?

Involver gjerne turvennene dine i tankespillet og ta diskusjonen!! 

Lykke til!

Far trygt!