2.desember - i nåtid, fortid og fremtid

2.desember 2021 gir utløp for noen tanker om nåtid, fortid...og fremtid. Det siste er det selvsagt umulig å si noe eksakt om. Men det kan i det minste skape noen tankespor å følge utover i vinter.

 

(Kart og data hentet fra senorge.no og varsom.no)

2.desember er altså dagen. I figuren over ser vi øverst snødybden i landet i år og tilbake til 2018/19 sesongen; jo mørkere blå jo mere snø. Under der fremkommer antall døde i snøskred og antall skredtatte. Og nederst vises hvilket som var det dominerende skredproblem de enkelte vintrene.

Ut fra denne lille oppstillingen med 2.desember som utgangspunkt kan vi da si at vintrene som på denne dagen hadde relativt lite snø; 2018/19 og 2020/21 ga oss de utfordrende vedvarende lag å slite med og som resulterte relativt flere døde i snøskred sammenlignet med sesongen 2019/20 der det lettere håndterbare skredproblemet fokksnø dominerte og som resulterte i færre døde.

Vi kan fortsette å leke litt med nåtiden og fortiden. I figuren over er angitt faregradene for sesongens første varslingsdager i årets sesong og de tre foregående for tre av landets varslingsregioner. Dette gir jo også visse indikasjoner på hva som fulgte de tre foregående vintre...

Så med dette som utgangspunkt er er spenningen om hva som ligger i 2.desember 2021. Gir den en pekepinn om hva vi har i vente det neste halve året sett i lys av hva 2.desember de forrige årene ga oss av gleder, sorger, faregrader, fokksnø og vedvarende lag?

Den som lever får se. Den som farer trygt får leve. 

Uansett: Bruk varsom.no! Bruk regobs! Der vet du hva du får!

Velg trygge skispor, god vinter og god tur!

Noen ganger er det all right.

I et forsøk på å skape nyanser i bildet av toppturer på ski gjør jeg herved et forsøk på å få frem at noen ganger er det faktisk innenfor å legge turen ut i terreng brattere enn 30 grader.

Men det krever kunnskap. Erfaring er også et viktig bidrag for å kunne bygge opp under en optimal opplevelse.

100% skredtrygghet oppnår du bare når du setter spor helt utenom skredterreng. Legger du ruta inn i terreng brattere enn 30 grader og mulige utløpsområder for skred, vil du alltid måtte forholde deg til en risiko for at du kan løse ut skred eller at skred kan løsne av seg selv. Og du blir tatt. 

Ferdsel i skredterreng handler om å klare å håndtere og forholde seg til eventuelle skredproblem og rutevalg på en slik måte at du føler deg komfortabel med situasjonen.

Topp 616 sør for Stornøkkvatnet i Svolvær fremviser en 350 høydemeter innbydende lett tilgjengelig skibakke. Denne har stått høyt på ønskelista mi.

Bakken har partier med bratthet på 30-40 grader. Så dette er skredterreng!  Da må snøforholdene og skredfaren vurderes!

 

Bratthetskart: Gul= 30-35 grader, lysere brunt=35-40 grader. Mørkere= brattere

Flott tur i samme området søndag 2.mai hadde gitt oss herlig skikjøring i ubunden snø i tilsvarende  eksponering.

Jeg våknet mandag 3.mai til Vestfjorden nesten speilblank under ei blå himmelhvelving. 

Fra verktøyskrinet hentet jeg frem det aktuelle skredvarsel som ga med følgende skredproblem:

Skibakken er eksponert mot nord og den ligger under 600 moh. Så ut fra skredvarselet skulle dagens rute kunne legges utenom de områder definert som mest utsatte (rød farge).

Parret med snødekkeobservasjoner fra turen søndag og det fine været med lite vind som hadde vedvart og som også åpenbarte seg mandag morgen ble beslutningen tatt. 

Dette var dagen å gjøre et forsøk.

Det ble full klaff.

Men hvorfor var det trygt å være i denne fjellsiden i terreng over 30 grader denne dagen?

Det gamle snødekket under var kompakt og stabilt. Oppå var det 10-15 cm ubunden nysnø. Hele veien fra vann til topps.  Her var intet flak som kunne forårsake skred.

Så da ble det en herlig gledefylt skiopplevelse i full nytelse der jeg absolutt følte at dette lå helt innenfor komfortsonen min.

Så noen ganger er det faktisk helt all right. 

Rett kunnskap, tilpasset erfaring og timing er et godt utgangspunkt! 

Snu! Lett å si. Vanskelig å gjøre!

Vi tenker ut og lager planer for dagen. Forventninger bygges opp.  Flotte opplevelsesbilder males frem. 

Men drivkraften i forventninger kreert i det trygge inne kan overskygge og overstyre evnen til å takle og håndtere realitetene du møter der ute i naturen. 

Som kan utløse en ikke ønsket hendelse. 

Ordet snu er derfor et ord du absolutt bør pleie og innarbeide i dine intuitive og rasjonelle verktøykister.

For noen ganger handler det om å kunne innse at du bør snu!  At du ikke får skue utsikten fra toppen. Ikke får oppdatert Instagramkontoen med den selfien. Ikke kunne tikke av den toppen på lista di. At du må begrave den lille skuffelsen der og da. 

Selv når sola skinner fra skyfri himmel og snøen umiddelbar fremstår tilnærmet optimal. Selv da kan det være dagen for å snu. 

Mandag 15.mars. 8 gode venner på skiturferie i nord. Årsteinhornet i Gratangen er malt frem som dagens turmål. I for det meste skredtrygt terreng. Rammet inn av en knallende blå himmelhvelving. Dekket til med 20 cm. nyfallen ubunden snø.

Det kan ikke bli bedre. 

Eller....

Vedvarende svake lag lever sitt langstrakte og nesten evigvarende liv i snøskredvarselet for Sør-Troms. Over 700 moh. Stor tilleggsbelastning. Mulig. Noen bratte heng. Store skred.

På 800 moh. der vi går spredd utover ei stor flate med flere hundremeter avstand skjer det. WHUMP!!! Lyden høres av oss alle. Som et pistolskudd. Her snakker vi om kollaps av et svakt lag over et stort område.

Vi stopper på flata før det smalner til på siste del av ryggen opp mot toppen. Vi graver . Vi finner og får bekreftet kantkorn ved bakken, kantkorn over og under skarelag Innen meteren under overflaten. Ikke helt uventet. 

 

Det gjenstår bare 130-140 høydemetre til høyeste punkt. Til fots. Gjennom et kort parti på over 30 grader. Med brattere terreng under. Skredterreng. Rødt lys. Skavler bygd ut. Oranje lys. Men snødekket så langt har vært preget av ubunden snø til veldig myke flak. Grønt lys. Kanskje med en antydning oransje lyssetting.. Og aner vi litt mer vindpåvirkning langs ryggen som gjenstår til toppen. Men; Vedvarende svake lag!! Rødt lys. Vi er mange. Stor tilleggsbelastning. Litt ulik kompetanse i ferdsel i brattere terreng.  Det vil ta tid og vi må ferdes strategisk oppover. Oransje lys.

Vi diskuterer "fakta" og situasjonen for å få frem ei mest mulig rasjonell beslutning. Basert på signalene vi har fått, snøprofilen, snødekket, terrenget, risiko, konsekvenser.

Alle er enige. Sannsynligheten for at noe vil skje er nok liten, men innholdet i mulige konsekvenser overstiger den risikoen vi som gruppe er villige til å ta der og da.

Vi snur! Men først mesker vi oss med herlig matpakke, latter og storslagen utsikt.

Før vi nyter den herligste skikjøring du kan tenke deg. Helt skredtrygt.

Å trene på å snu bør være et viktig emne i det skredforebyggende arbeid. 

Viktigere enn mye anna!

Snu vel! Nyt nedturen. Og bygg opp gleden til du kan komme tilbake neste gang.

Far trygt.

Sannsynlighet, skredstørrelse og risiko = viktige begrep. Ei litt konkret tilnærming.

Mange av snøskredutfordringene er lite målbare. Usikkerhet er det vi mye må forholde oss til når vi skal ut på topptur. Naturen overrasker alltid har jeg også lært meg. Og når svarene eventuelt kommer,  kan de være brutale.  

Sannsynlighet, skredstørrelse og risiko er viktige begrep vi topptur-ister bør tenke gjennom. Selv om de er lite håndfaste og vanskelig å håndtere på en rasjonell måte. 

Men det er tross alt det det handler om når vi begir oss ut og opp. Sannsynligheten for at vi kan løse ut skred eller at det kan løsne naturlig. Og risikoen for å bli tatt med sine tilhørende konsekvenser.

Ikke lett nei. Den enkleste inngangen er å holde oss unna terreng brattere enn 30 grader med tilhørende utløpsområder for skred. Da er vi trygge!  

I  brattere terreng handler det derimot om å måtte forholde seg til sannsynlighet for skred, størrelse på eventuelt skred og å estimere risiko for å bli tatt. Med alle sine usikkerheter.

Det forskes mye på disse såkalte menneskelige skredutfordringene. Blant andre sitter CARE folket på UiT Norges arktiske universitet fordypet i sine metoder og data for å finne svar. Mens vi andre prøver så godt vi kan å forstå og komme frem til en folkelig forståelse vi kan forholde oss til og praktisere. For å kunne leve lenge.

For å starte litt tankevirksomhet rundt dette kommer her en litt konkret tilnærming:

Utgangspunktet er en dag i vinter.  En person på tur; blå prikk i bildet under.

Terreng. 
Aktuelt KAST kart over området med bratthet og beregnete utløp angitt under. Rød prikk =  sånn ca. området der personen befinner seg på bildet.

Følgende skredproblem var meldt denne dagen på varsom.no for den aktuelle regionen:

Skredfarevurdering og snødekkehistorikk var som følger:

Vi vet selvsagt ikke hva personen på bildet har gjort av vurderinger før vedkommende la av gårde.

Men det kan være interessant for oss alle andre å tenke gjennom og filosofere rundt om vi denne dagen med det gjeldende skredvarsel ville lagt skisporet akkurat der?

Hvor stor er sannsynligheten for at vi vil kunne løse ut skred. Eller at det kan løsne naturlig. Hvor stort ville det eventuelt bli? Og hva er risikoen for å bli tatt. Og om så; hva er konsekvensene?

Involver gjerne turvennene dine i tankespillet og ta diskusjonen!! 

Lykke til!

Far trygt!

Hvordan blir årets vinter

Denne gamle figuren står generelt som en manifestasjonen på en av de viktigste snøskredutfordringene: Vintre med mindre snø tar flere liv enn vintre med mye snø.

Hvorfor?
Svaret ligger mye begravd her:

Vedvarende svake lag. Det er vel ingen med en viss interesse for vinter og snø som har unngått å høre om vedvarende svake lag. 

De er årsaken til mange/de fleste skredulykker. 

Kantkorn. Dannes pga. temperaturforskjeller i snødekket. Utvikles best i perioder med kulde og i områder med lite snø. Jo større temperaturforskjellene det er mellom bakke, lag i snødekket og luft og jo tynnere snødekket er, desto fortere går prosessen. 

I tillegg kan også nedsnødd overflaterim bli et tilsvarende vedvarende skredproblem 

Hva er så hovedutfordringen med disse vedvarende svake lag. Det ligger i navnet. De er vedvarende. De kan også videreutvikle seg nede i snødekket og kan vare i dager, i uker, i måneder, ja kanskje hele sesongen. 

Vedvarende svake lag kan i tillegg også vanskelig å gjenkjenne!! De gir noen ganger tegn og lyd om sin tilstedeværelse, men på langt nær alltid.

I motsetning er fokksnø som skredproblem "enklere" å forholde seg til og håndtere. Fokksnøflak er mer ferskvare og stabiliserer seg ofte i løpet av dager. 

Les mer om vedvarende svake lag her og  her!! 

Vinteren 2018/2019 omkom 11 personer i snøskred på fastlands Norge, mens i 2019/2020 omkom "bare" 1 person. I tillegg ble det i 2018/19 registrert flere skredhendelser med folk involvert. 

Det er nok flere årsaker til dette; koronapandemien med færre folk på tur, været++

Men forskjeller i snødekket kan også være noe av forklaringen.

For å konkretisere litt generelt kan vi se på meldte skredproblemer for region Tromsø disse to vintrene.

2018/2019: 

2019/2020:

Kort oppsummert
18/19: Fokksnø er mest utbredt første del av sesongen, mens vedvarende svake lag blir mer utbedt på slutten av vinteren. I ei tid da flere folk er ute på tur. 

19/20. Fokksnø var generelt et mer utbredt skredproblem sesongen sett under ett. Vedvarende svake lag var utbredt helt tidlig på sesongen, da generelt færre folk er ute på tur. Mindre utbredt videre utover vinteren.

Vedvarende svake lag var det skredproblem som var årsaken til de fleste av skredulykkene i sesongen 2018/2019!

Hvordan blir så årets vinter

Årets vinter i nord har så langt for alle ski- og toppturfrelste mye vært en liten lidelsesferd. Generelt lite til veldig lite snø. Figuren under viser værdata for Tromsø som underbygger dette.

Selvsagt er det vanskelig å forutsi vinteren. 

Men med den gitte oppbyggingen av snødekket kan den bli utfordrende.  Ser vi på skredvarslene for region Tromsø så langt i vinter, har vedvarende svake lag vært med som skredproblem siden 4.januar. Vi snakker da om kantkornlag som er utviklet tilknyttet skarelag nede i snødekket.

De vedvarende svake lag er dermed etablert nede i snødekket. Siste par dager har brakt frem tydelige bevis på deres tilstedeværelse.  Observasjoner på regobs rundt Tromsø forteller om utstrakt drønning i snøen, som skyldes luft som presses ut ved kollaps av lagene.

Vedvarende svake lag er utrolig vanskelige å forholde seg til. Så anbefalinga utover vinteren blir å følge nøye med på utviklingen av snøforholdene!! 

Les skredvarslene på varsom.no. 

Les ferske observasjoner på regobs fra de områder du skal på tur i. 

Følg med på værvarslene på yr.no

Så må du opprette en protokoll på hvordan du og turgruppa di skal håndterere planleggingen og gjennomføringen av turene i vinterfjellet basert på den aktuelle informasjon som er tilgjengelig.

Snø er vanskelig!! Terreng er enklere! Holder vi oss unna skredterreng er vi helt trygge! 

Valget er uansett ditt og mitt.

Ha en fin vinter.