Denne gamle figuren står generelt som en manifestasjonen på en av de viktigste snøskredutfordringene: Vintre med mindre snø tar flere liv enn vintre med mye snø.
Hvorfor?
Svaret ligger mye begravd her:
De er årsaken til mange/de fleste skredulykker.
Kantkorn. Dannes pga. temperaturforskjeller i snødekket. Utvikles best i perioder med kulde og i områder med lite snø. Jo større temperaturforskjellene det er mellom bakke, lag i snødekket og luft og jo tynnere snødekket er, desto fortere går prosessen.
I tillegg kan også nedsnødd overflaterim bli et tilsvarende vedvarende skredproblem
Hva er så hovedutfordringen med disse vedvarende svake lag. Det ligger i navnet. De er vedvarende. De kan også videreutvikle seg nede i snødekket og kan vare i dager, i uker, i måneder, ja kanskje hele sesongen.
Vedvarende svake lag kan i tillegg også vanskelig å gjenkjenne!! De gir noen ganger tegn og lyd om sin tilstedeværelse, men på langt nær alltid.
I motsetning er fokksnø som skredproblem "enklere" å forholde seg til og håndtere. Fokksnøflak er mer ferskvare og stabiliserer seg ofte i løpet av dager.
Vinteren 2018/2019 omkom 11 personer i snøskred på fastlands Norge, mens i 2019/2020 omkom "bare" 1 person. I tillegg ble det i 2018/19 registrert flere skredhendelser med folk involvert.
Det er nok flere årsaker til dette; koronapandemien med færre folk på tur, været++
Men forskjeller i snødekket kan også være noe av forklaringen.
For å konkretisere litt generelt kan vi se på meldte skredproblemer for region Tromsø disse to vintrene.
2018/2019:
2019/2020:
Kort oppsummert
18/19: Fokksnø er mest utbredt første del av sesongen, mens vedvarende svake lag blir mer utbedt på slutten av vinteren. I ei tid da flere folk er ute på tur.
18/19: Fokksnø er mest utbredt første del av sesongen, mens vedvarende svake lag blir mer utbedt på slutten av vinteren. I ei tid da flere folk er ute på tur.
19/20. Fokksnø var generelt et mer utbredt skredproblem sesongen sett under ett. Vedvarende svake lag var utbredt helt tidlig på sesongen, da generelt færre folk er ute på tur. Mindre utbredt videre utover vinteren.
Vedvarende svake lag var det skredproblem som var årsaken til de fleste av skredulykkene i sesongen 2018/2019!
Hvordan blir så årets vinter
Årets vinter i nord har så langt for alle ski- og toppturfrelste mye vært en liten lidelsesferd. Generelt lite til veldig lite snø. Figuren under viser værdata for Tromsø som underbygger dette.
Selvsagt er det vanskelig å forutsi vinteren.
Men med den gitte oppbyggingen av snødekket kan den bli utfordrende. Ser vi på skredvarslene for region Tromsø så langt i vinter, har vedvarende svake lag vært med som skredproblem siden 4.januar. Vi snakker da om kantkornlag som er utviklet tilknyttet skarelag nede i snødekket.
De vedvarende svake lag er dermed etablert nede i snødekket. Siste par dager har brakt frem tydelige bevis på deres tilstedeværelse. Observasjoner på regobs rundt Tromsø forteller om utstrakt drønning i snøen, som skyldes luft som presses ut ved kollaps av lagene.
Vedvarende svake lag er utrolig vanskelige å forholde seg til. Så anbefalinga utover vinteren blir å følge nøye med på utviklingen av snøforholdene!!
Les skredvarslene på varsom.no.
Les ferske observasjoner på regobs fra de områder du skal på tur i.
Følg med på værvarslene på yr.no
Så må du opprette en protokoll på hvordan du og turgruppa di skal håndterere planleggingen og gjennomføringen av turene i vinterfjellet basert på den aktuelle informasjon som er tilgjengelig.
Snø er vanskelig!! Terreng er enklere! Holder vi oss unna skredterreng er vi helt trygge!
Valget er uansett ditt og mitt.
Ha en fin vinter.
Da har vi antakeligvis gått fra at "vinden bygger skred" til at langvarig kulde og lite snø bygger skred. Det er en interessant observasjon.
SvarSlett