søndag 20. desember 2015

Varsler om liv....og død

Jeg husker den gang da skredfaresymbolet lyste mot oss fra fra værmeldinga på fjernsynsskjermen. Det betydde at det skulle blåse mye, snø mye og temperaturen stige raskt. Da visste man at helst skulle holde seg inne. Og det var liksom helt greit det. Idag er det liksom ikke helt like greit. Ingeting er like greit nå som da.

Verden har gått mye fremover siden de dager. Nå er det andre varsler som gjelder.

Og nå er jeg blitt en varsler. En skredvarsler. På varsom.no

Fem dager i strekk, helga med. Sittende på et kontor fra kvart over fire om morran til fire om ettermiddagen. Sammen med tre andre likesinnete spredt ut over vårt langstrakte land skal jeg lage snøskredvarsel for de mest traffikerte og brukte områder i vårt kjære fastlands fjellNorge. 23 områder i nord og sør. Der man i løpet av en arbeidsdag skal utarbeide vel kvalifiserte prognoser for skredfaren neste dag. Varsler som på sett og vis kan være med på å styre hverdagen til en god del mennsker. Et ansvar.

Dagene har vært som maratonløp. Som å sitte i ei mental badstu. Med fokus og konsentrasjon stirrende på en PC skjerm for å kunne sette sammen all den informasjonen som er tilgjengelig når det gjelder vær og snø . Via datamodeller. Lenge leve datamodeller. Men viktigst av alt, via observasjoner. Observasjoner fra folk. Observatører. Prate med de.

Folk ja. Du får litt tid til å la tankene vandre et kort øyeblikk. For dette handler mest om folk. Om levende mennesker. Absolutt mest. Det handler om livet, å kunne få leve det gode liv. Men det kan også handle om døden. Tenker jeg. Den ubarmhjertige død. Som kan ramme. Hardt. Brutalt.

For så.  Pang!  Lørdag morgen. Stort snøskred i Longyearbyen. Ti hus rammet. En savnet. Flere skadet. Fan. Meninga med livet ble plutselig plassert på den andre siden av hvitt. Du rives ut av di lille boble. Ditt lille bidrag til verdesmaleriet får plutselig en helt anna farenyanse.

Skredvarsling. Varsle skred. Hindre skred. Dine ord vil kunne ha betydning. Kunne påvirke. Kunne avgjøre. Dette handler faktisk om liv eller død. Liv ....død.  Livets totale ytterligheter. Men samtidig så nærme.

En funnet død i Longyearbyen. Sesongens første.  Et barn alvorlig skadd.  Den harde ubarmhjertige virkelighet. Rett før jul da allt bare skal være hyggelig. Ro og fred. Men det bryr ikke skredene seg noe om!

Det er søndag ettermiddag. Min debut som skredvarsler er over. Tid for enda mer ettertanke. Blir du tatt av skred er mulighetene for å dø så store at det må være i alles interesse ikke å bli tatt av skred. Så hvordan skal vi unngå ikke bli tatt av skred.  Det må være hovedfokus. Det handler på en måte om å kunne forutse. Men naturen kan ikke forutses 100 %.  Den lever sitt liv helt uavhengig av oss menensker. Bryr seg ikke.  Så derfor må vi alltid forholde oss til en restrisiko når vi skal tilbringe deler av livet vårt i utsatt terreng. En risiko vi bare må ha et besvisst forhold til.

Søndag kveld. Barnet døde av skadene. Ubarmhjertig!! Tristhet. To omkommet.

Det er bare slik. Noen ganger kommer vi til kort. I våre vurderinger. I våre handlinger. Det er menneskelig. Og vi er alle mennesker. Hele tiden. Alltid.
 
Men vi skal fortsette å bo i hus og hytte i vårt langstrakte og fjellfulle land.. Vi skal fortsette å leke ute i vår vakre natur.

Så vi må bare fortsette å stå på og jobbe. Med å forebygge. Forebygge. For et sikrere liv for oss alle.

Og jeg skal fortsette å varsle. Fortsette å beskrive skredproblem. Vi skal fortsette å omtale skredfaren på en best mulig kvalifisert måte. Vi skal fortsette å bidra det vi kan for at vi alle skal kunne gjøre de gode bevisste vurderinger. Og handler deretter. For dette handler om mennesker. Dette handler om deg og meg og oss. Det handler om liv. Om livet. Og ikke om død. Absolutt ikke om døden. Aldri mer skal det handle om døden.....

Livet. Lev det vel. Far vel. God jul.

www.varsom.no



 Av Espen Nordahl







fredag 11. desember 2015

Vi trenger dine innskudd

Vi er etter hvert  blitt en lykkelig velkjørende stor familie. Vi som tiltrekkes av livet der ute i det hvite litt brattere landskapet. Der også smilene ofte er langstrakte og vedvarende. 

Tilgangen til de gode opplevelser er kortreiste her vi bor. Men turen gjennom de gode opplevelser skal være livslang.  Der mye av gleden er betinget av at man har rett og godt tilpasset utstyr.  Men enda viktigere; der en evigvarende glede er betinget av noe mer.

Alle som blir en del av denne menigheta bør kjenne alle hauger, skrenter og groper av utfordinger som livet i brattere snødekket lende inviterer til. En invitasjon som har et viktig vedlegg om kunnskap.

Toppturistens viktigste kunnskapsbank er varsom.no. Din og min bank der vi alle kan bidra med innskudd. Og der vi kan ta ut kunnskapskapitalen når vi måtte ønske det gjennom hele livet. Til felles trygghet og livslang glede. 

Men for å bygge opp denne viktige kunnskapsbanken trenger vi innskytere, flere innskytere, mange innskytere. Det er en app for alt idag. RegObs heter den der du kan sette inn skredkunnskapsinnskuddet ditt i varsom.no banken. Innskudd i form av observasjoner når du er ute på tur. Når du ser et ferskt skred, når du hører drønn i snøen, når du ser skytende sprekker under skiene eller når været slår om og det begynnner å snø tett og blåse mye. Vi har bruk for alle aktuelle observasjoner.  Og om du ikke bruker så mange ord kan du ta det et bilde. Et bilde sier jo ofte mange ganger mye mere enn noen ord.

Ting tar tid. Å bli millionær tar i de fleste tilfeller veldig lang tid. Så også i denne settinga. Men jo flere og aktive innskytere vi blir, jo raskere vokser kunnskapskapitalen. Last ned regobs appen. Les bruksanvisninga og begynn og bruke den når du er på tur. 

Og husk; alle observasjoner er viktige for de som sitter og skal lage snøskredvarslene på varsom.no!

La varsom.no banken blir topptursamfunnets alternativ til  Statens Penjonsfond.  Vi trenger dine innskudd.  Bli en aktiv innskyter du også!

regobs.no idag. varsom.no i morgen.  Lykkelige pensjonister til fjells i overmorgen!



Espen Nordahl