Å kjenne seg selv

Jeg er en fjellguide. Det er i hvert fall det jeg i en del settinger blir omtalt som. Men jeg er egentlig ingen fjellguide. Skal du i dag være en ordentlig fjellfører, må du ha din utdannelse og din godkjenning i orden.

 

Nortind - Norske Tindevegledere  er eneste representant for det internasjonale fjellførerforbundet IFMGA/IVBV (Internasjonal Federation og Mountain Guides Association) i Norge.
"Kvalifisering gjennom NORTIND gir høy kompetanse på internasjonalt nivå for arbeid med mennesker i krevende fjellnatur.  Godkjente Tindevegledere/førere er kvalifiserte til å veilede og føre i en særskilt form for friluftsliv, næmlig det bratte friluftslivet-tindefriluftslivet. Det er eksperter på: klatring, brevandring, fjellskigåing, bratt skikjøring og skredvurdering"

 

Jeg er ingen ekspert, jeg er ingen fjellfører med Nortind utdannelse. Men så lenge det i Norge i dag ikke er noe krav til at man må være godkjent gjennom Nortind for å ta med folk ut på tur, våger jeg meg fortsatt å vise vei ut i lett brattere lende.  Med stor glede. Men med et stort ansvar!

 

Det heter man skal være seg sitt ansvar bevisst.  Og det er dette ansvaret jeg hver dag filosoferer over. Hver gang jeg skal ha folk med ut på tur, stiller jeg meg foran speilet og spør; er du fortsatt i stand til å ta med deg disse folkene ut og tilby dem en opplevelse med en tilstrekkelig grad av sikkerhet?? Er  fortsatt kunnskapen god nok og kompetansen tilstrekkelig?

 

Som mye annet tilknyttet livet i fjellet handler dette om å kunne være ærlig overfor seg selv; og se og innse sine styrker og ikke minst sine svakheter. Og passe dette inn i rammene for det opplegg man skal ut på .  Eller som det jo heter; - Du må velge tur etter evne.

 

Så langt føler jeg at jeg fortsatt er kapabel til kunne velge mine turer etter evne ut fra min fysiske og psykiske tilstand, etter forhold og vær og de folkene jeg skal på tur med. Og så lenge det fortsatt er et visst samsvar mellom hva jeg kan tilby og hva som ønskes, vil jeg nok holde på.

 

For dette handler så mye om de gode opplevelser, livsglede og vennskap. Som jo er viktige ingredienser i det vi kaller for det gode liv.  Og det er vel de gode liv vi alle søker i  sine ulike fasetter.

 

Men vi lever våre liv i kapitler. Så jeg vet at den dagens kommer da jeg ser meg selv i speilet, stiller spørsmålet og innser at svaret er negativt.  Det er slutt.  Da det er det tid til å pensjonere seg fra ansvaret. Ansvaret for andre menneskers sikkerhet.

 

Men inntil den dagen kommer skal jeg fortsette å leke sammen med andre.

 

Og til  alle dere unge fjellentusiaster som vokser opp i dag. Vi trenger flere fjellførere. Ordentlige fjellførere.  Bli en Tindevegleder du og!

 

 

Av Espen Nordahl