Lørdag 23.april ble dette innlegget publisert på Facebook.
Tematikken er innmelding av snøskred til Politiet.
Utgangspunktet er denne hendelsen på Kattfjordeidet:
Samme dag, også på Kattfjordeidet var jeg ansvarlig for følgende handling:
Et organisert ski- og skredopplegg. Sammen med syv deltakere tok vi oss ned det bratte henget midt på bildet.
For meg er dette ikke en skredhendelse i den forstand det kan bli fremstilt og oppfattet på i ulike kanaler og medier.
Det er handling som er gjennomført på en best mulig trygg og kontrollert måte under de rådende snøforhold. Og ut fra mine vurderinger av og i dialog med deltakerne vurdert til å ligge innenfor et akseptabel risikonivå.
De rådende forhold i henget var bratthet i partier på opptil 40-45 grader med 10 cm våt løs ubunden snø over et gammelt snødekke som jeg vurderte som stabilt. Hovedskredproblem var definert som våte løssnøskred.
Ferdselsråd på varsom.no tilknyttet våt snø er: "Når du er på vei ned store heng bør du gradvis bevege deg ut
av fallinja for å unngå å bli tatt igjen av små skred som du selv har utløst."
Undertegnede tok seg først rolig og kontrollert nedover og ved å følge ferdselrådet fikk løst ut den våte løssnøen i en korridor. Deretter kom deltakerne en og en. Sakte og rolig skrenset de seg nedover i korridoren før de etterhvert kunne sette svinger og kjøre ut av fallinja.
Så da blir dilemmaet. Hvordan sette disse to casene opp i mot hverandre.
Vår lokalitet lå absolutt slik til at folk kunne observere og se.
Og dermed kunne bli rapportert inn!
Fra mitt ståsted: Dette var en gjennomvurdert handling i en normal tursetting. Der vi tok oss ned henget på en tryggest mulig måte der og da.
Samtidig vil du jo ikke påføre samfunnet unødvendige utgifter med å måtte iverskette en aksjon.
Så hvordan håndtere slike caser? Hvor går grensen for hva du skal melde inn?
Skulle jeg ringt inn? Lagt inn i regobs? Eller skulle vi rett og slett ikke tatt oss ned henget?
Et moralsk snødilemma!
Her er mine betraktinger:
SvarSlett1. Meld alltid fra til nødetatene om skred. Selv om det er skispor inn og ut. Send gjerne bilder til operasjonssentralen på e-post så får de vurdere tiltak. Du får kontaktopplysninger når du ringer inn.
2. Selv om skredproblemet er våte overflateskred kan de gjøre stor skade på tur ned noen hundre høydemeter selv om man ikke blir begravd.
3. Ikke belag deg på at nedkjøringa er synlig for andre og dermed kan meldes inn om skred utløses. De som kommer til unnsetning er i 97% av tilfellene for seint ute om man er fullstendig begravd.Det er kameratredning som redder liv. Ikke noen i et helikopter. De kurerer heller ikke rygg og nakkeskader, kne og ankelskader eller bekkenbrudd.
4. Det gjør ikke saken bedre at hendelsen var en del av et organisert opplegg i skredopplæring. Etter min vurdering så bør eventuelle turer underveis i en skredopplæring legges konservativt. Jeg mener jo forøvrig at å måtte bruke et par timer av et skredkurs for å gå en topp eller kjøre ei renne er dårlig pedagogisk begrunnet i mange tilfeller. Deltakerne kan gjøre sånt når som helst, og heller få full valuta fra kurset med konkret læring.Gå heller og grav i snøen i en annen himmelretning og høyde for å se hva som skjer i snødekket under ulike forhold.Å skrense ned ei renne med våte løssnøskred vet jeg ikke hva man kan lære av.
5. På min liste over rekkefølgen av tiltak man bør iverksette ved et skred, så står 113 veldig langt ned på lista. De redder som sagt ikke liv.
6. Å kjøre renner og ikke vite helt hva man driver med er for meg skikjøringens porno. I motsetning til å ha ordinær og tilfredsstillende sex. Velg heller misjonærstillingen i stedet for mere avanserte saker for å skryte av det senere. Hvis man overfører denne allegorien til det som handler om menneskelig faktor, så blir det egentlig bare verre om man velger avanserte saker på et organisert opplegg. I slike sammenhenger stoler man da mye på kursleder eller guide. Vil nødig dra eksempler fra utenlandske guidede turer som har endt fatalt siste ti år, men vi vil ikke dit.
Håper dette ikke ble avskrekkende men ganske nøktern vurdering både på et generelt grunnlag, og kanskje også i dette tilfellet.
Jeg begynte med skredkurs i 1994 i Tromsø og har hatt over 800 deltakere på skredkurs inkludert forsvaret. Jeg har kanskje kjørt konservativt, men har også kjørt kurs for brattkjørere. Altså de som vil kjøre i skredterreng og kunne vurdere slikt. Jeg er også fagleder skred, men har valgt å kjøre kurs fremfor å være i beredskap. Fordi det er det som redder liv og helse.
Håper evt diskusjon blir saklig og læringsrik.