Snøskred - nei takk!

En ny vinter står for døren. Mens jeg venter på snøen lever jeg på minnene fra tidligere toppturer og suget fra ski som flyter ned fjellsidene. Og pirringen fra turene på kanten, marginene som var på min side. Bliss og adrenalin.

Å planlegge en ny sesong handler ikke bare om nytt utstyr som gjør meg i stand til hamle opp med nye mål og utfordringer.  Eller lange økter med spinning i høstmørket.

Bruce Tremper er opptatt av mer enn bratthet og andre utløsningsfaktorer for snøskred. I boken Avalanche essentials legger han også vekt på den menneskelige faktor. Han mener at den største kilden til skredulykker er risikovilje, eller risikoblindhet.

Her skal jeg ikke ta gå inn i diskusjonen om akseptable grader av risikovilje, men konsentrere meg om hva som kjennetegner en kompetent holdning. Hvorfor er det aktive skiløpere som ikke setter livet på spill og som har den intense skiopplevelsen tur etter tur, år etter år?

I Avalanche essentials beskriver Bruce Tremper det han kaller et system som kjennetegner den profesjonelle utøveren. Systemet er beskrevet i syv kapitler. Han beskriver med eksempler og teori noen utfordringer og hva vi kan gjøre for å bli kompetente toppturentusiaster.

·       Trening

·       Veiledning

·       Beslutningsprosedyrer

·       Sikkerhetsutstyr

·       Lav-risiko praksis

·       Kommunikasjon

·       Redning

Her skal jeg begrense meg til å forklare i korte trekk hva Tremper mener med Trening. Det er selvsagt mer enn å møte fjellet med god kondisjon. Han legger vel så stor vekt på vanlige måter vi bedrar oss selv på. Vi stoler heller på intuisjonen( dette har vi gjort hudrevis av ganger) enn å bruke kritisk tenkning, omstendig og energikrevende som det kan være.

Det å være kritisk og bruke logikken kaller Bruce Tremper for et pre mortem, før døden. Bruce Tremper sier litt dramatisk at pre mortem er det vi tenker oss våre venner kunne finne på å si i vår begravelse. En mer saklig pre mortem er hva å tenke over hva ulykkesrapportene beskriver: Hva gjorde jeg siden jeg ”ble” en del av statistikken. Og hva må jeg gjøre av forberedelser for ikke å havne i statistikken? Pre mortem metoden er en systematisk gjennomgang av turen før du drar. Hvor kan det gå galt? Hvorfor kan det gå galt? Hva kan jeg lære fra tidligere ulykkesrapporter? Pre mortem er en del av et

Det er menneskelig å feile. På et eller annet tidspunkt vil min beslutning svikte. Jeg kommer til å gjøre feil. Hvordan kan jeg sikre meg i størst mulig grad mot fatale ulykker. Rapporten fra redningstjenesten blir stående som et minneskrift om en tragisk sviktende dømmekraft.

Gode og systematiske forberedelser tror jeg på, men det er ikke nok. Vi må også våge å si fra under veis, at nok er nok: Her snur jeg. Det er vanskelig å si. Hvor mange ganger har ikke jeg gruet meg for å ta ordet i forsamlinger – og latt være – selv om jeg følte at jeg hadde noe viktig å bidra med?

Det er mange gode innføringer  i gode rutiner på tur. Her er tre jeg anbefaler – og listen kan selvfølgelig forlenges:

Bruce Tremper, Avalanche essentials, Mountaineers books, Seattle WA, 2013

Markus Landrø, Skredfare, Fri Flyt Forlag, Oslo, 2007

Kjetil Brattlien, Den lille skredboka, Fri Flyt forlag, Oslo, 2009

Fri Fly nr. 108, des2014/jan2015 har også en fyldig dekning av skredulykken i Øksendalen, påsken 2014 som vel verd å lese.

Av John Riise, Tindevegleder  (UIAGM)