Hvert år når sesongens første utgave av skimagasinet Powder dumper ned i postkassa tenker jeg på Bjarte Alvik. Min gode venn. Kanskje kan jeg takke han for at jeg er i live idag.
Snøskredulykka på Styrmannen på Kvaløya 18.januar 1998 viste i all sin vakre brutalitet at det hvite vakre friluftslivet brått kan bli totalt svart.
"Å overleve et snøskred handler om ikke å bli tatt av et snøskred"! Da jeg kom ned fra den skituren var livet mitt endret!
Tilnærmingen til snøskredutfordringene i Norge er også endret. Det er en annen hverdag idag enn det var den vinterdagen i 1998.
Vi har tilgang til så mye mer informasjon. Vi har fått snøskredvarsler. Som er et fantastisk hjelpemiddel. Det arrangeres flere skredkurs, skredworkshops, skredseminarer++. Det skrives mer i magasiner, tidsskrift og på sosiale medier. Bevisstheten om snø og tryggere ferdsel har nådd høyere høyder.
Vi er blitt et gedigent toppturfelleskap med en åpenhet og et brennende ønske om å dele kunnskap og erfaring med hverandre. Hvordan gjøre toppturlivet tryggere.
Men. Vi må være ydmyke. Innse at det er mye vi ikke kan. Det meste er opp til oss selv. Vi kan styre lyset og vi kan unngå mørket.
Snøen har falt mange steder. Vinteren er på vei. Skimagasinene likeså. Så i dag er kanskje dagen til å begynne den mentale innkjøringen til hva som venter og forventes. Av meg selv og av mine turfrender.
Bjarte overlevde. Jeg lever fortsatt. Og klarer fortsatt å nyte skiliv mitt. Men det krever en innsats.
Vi må ta beslutninger. Gjøre valg. Der du noen ganger må velge bort noe. Ikke alltid like lett. Men det blir ikke så vanskelig. Når det handler om å kunne leve et langt godt liv.
I snøen til fjells eller i godstolen med kaffekoppen og sesongens første utgave av Powder.
I takknemlighet.
Til god helse og et langt liv.
Til Bjarte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar