Fokk on! La oss prise sjitværet!

På en dag da nordlendingan proklamerer at de er "sjitlei" av dårlig vær med vind, snø og regn om hverandre, kan vi konstatere at været ikke har vært så dårlig at det ikke er godt for noe!

For nemlig! Vi har sluppet unna det som kanskje enda verre er; nemlig vedvarende svake lag. Dette skredproblemet som de senere år har ridd oss som ei mare gjennom store deler av vinteren.

Årets sjitvær har faktisk dermed gitt oss en litt enklere innpakket topptur hverdag. Skredproblem-atikken har fremstått på et vis mer håndterlig.

Fordi.

Fokksnø! Det har i vinter handlet mye om fokksnø.

Skredproblemer vinteren 2019/2020 frem til 13.april i varslingsregion Lofoten og Vesterålen

Figuren over viser som eksempel den totale dominans av fokksnø som skredproblem i Lofoten og Vesterålen. Som også er reprentativt for mange steder til fjells i landet vårt denne vinteren.

Fokksnøens utfordringer kort fortalt:

•  Dette skredproblemet oppstår når vinden flytter snø, enten under et snøfall eller snø som ligger på bakken fra før
• Fokksnøproblemet kan oppstå svært hurtig
• Varer typisk mens vinden pågår og opp til noen dager etter, avhengig av blant annet temperaturen, fuktighet og snødekkets egenskaper (fra varsom.no)
  

Mens vedvarende svake lag bidrar til mer langvarige bekymringer og er ofte mye mer utforende å håndtere, er fokksnø et ferskvareproblem. Der og da og til noen dager etterpå. Enklere å forholde seg til, enkelt sagt.  Men som alt anna innen snø og skred; selvsagt krever fokksnøen også sin kunnskap og respekt for å forstå og leve seg trygt gjennom.

En typisk fokksnøutfordring
En dag eller to med sterk vind i kombinasjon med snøbyger. =Fokksnø. Den klassiske inngangen til økt skredfare. Deretter påfølgende dag. En lørdag. Fridag. Med sol, blå himmel og vindstille. Den perfekte toppturdag.

Men take care! For nede i dypet i fokksnøflaket driver snøkrystallene fortsatt og omorganiserer seg. Knytte nærmere kontakter til sine omgivelser. Men ennå ikke kommet helt i stabilisert rotfestet likevekt. Det tar litt tid.

Så fokksnøutfordringene handler om å ha litt tålmodighet. Til snøen har fått stabilisert seg, satt seg, for å bruke et litt mer folkelig uttrykk! Det tar oftest en dag eller et par dager til.

Så kunsten er å kunne holde litt igjen.

Det litt større bildet.
Kanskje, sier bare kanskje, har årets værbilde bidratt at vi per i dag ser en skredstatistikk for fastlandsNorge som viser at ingen har omkommet i snøskred (så langt).

Selvsagt har sjitværet og etter hvert coronaviruset bidratt til at færre har sporsatt vår vinterfjell. Men muligens har sjitværet som har gitt oss fokksnøen som skredproblem, i kombinasjon med et fravær av godt utviklete vedvarende svake lag også bidratt til at den statistikken sålangt er udelt positiv.

Så. Fokk on! La oss prise sjitværet!

PS!!  Vil du lære mer om fokksnøen, og det vil du vel; les her