Så står jeg her da igjen. Ute på det snødekte fjellet. Jeg, spaden, lupa og rasterplata. Og snøprofilen.
Snøprofilen ja. Dette elementet som har levd sitt flyktige liv gjennom skiftende retninger hva gjelder metoder for å tolke snødekke og tilhørende stabilitet.
Etter at vi fikk snøskredvarslinga i Norge er snøprofilen atter kommet til verdighet igjen. Nå er det stor stas og få stå med hodet nede i denne gropa og stirre på den polerte veggen med hele vinteren så langt presentert i lags form. Hvert lag med sine snøskrystaller og tilhørende samhandling. Hvert lag sin meterologiske historie. Der hvert lag betyr noe.
Sammen er de sterke. Eller helt utrolig svake. Sterke bindinger gir trygghet. Svake bindinger skaper utrygghet og uvisshet. Eller motsatt...
Så her skuer man midt inn i snøens historiebok og skal prøve å forklare og forstå. Det er og blir så utrolig vanskelig. Vi har våre metoder. For å prøve å forstå. For å prøve å forklare. Noe føler man seg mer sikker på. Men mye føler man seg så forbannet usikker på.
Bildet har omsider satt seg.
Fokksnøen øverst. 20-30 cm. Harde flak. Stor tilleggsbelastning for å utløse noe..?!.
Skarelaget under der. Et par sentimeter; den er grei.
Men så under der. Den store stygge ulven. Rotta i rosehagen. 2-3 sentimeter lag med begynnende kankornete krystaller. Vedvarende svakt lag. Denne betegnelsen som har ridd oss som ei mare de siste årene. Og da ser det ikke ut til at vi slipper unna denne sesongen heller.
Hva nå da? De vil kunne leve lenge. Men vil de leve stillferdige der nede. Eller vil de føle behov for å røre på seg??
Disse store spørsmål får vi overhodet ingen svar på nede i snøprofilen.
Men med alle snøprofiler som idag graves rundt i vårt langstrakte land. Med alle de kloke hoder som som står og studerer lagdelingen. Med alle øyne og føtter som idag gjør mange andre viktige observasjoner. Med alle de gjennomarbeidete regobser som så legges ut. Med all den kompetansen som så setter sammen alle disse ingrediensene til et snøskredvarsel.
Med all denne fantastiske informasjonen vi da får tilgjengelig på regobs.no og på varsom.no.
Da har vi ihvertfall et utrolig godt utgangspunkt å kunne tilegne oss kunnskap som kan bidra til å tilpasse våre liv ute i snødekte fjell innenfor en sfære der vi føler oss komfortabel.
For uansett alle gode hjelpere idag så er det vi; du og jeg som selv er ansvarlige for å måtte stå inne for hvordan vi forholder oss til morgendagen. Når neste snøfall kommer.
regobs.no. varsom.no. Og så et skredkurs.
Snøprofilen ja. Dette elementet som har levd sitt flyktige liv gjennom skiftende retninger hva gjelder metoder for å tolke snødekke og tilhørende stabilitet.
Etter at vi fikk snøskredvarslinga i Norge er snøprofilen atter kommet til verdighet igjen. Nå er det stor stas og få stå med hodet nede i denne gropa og stirre på den polerte veggen med hele vinteren så langt presentert i lags form. Hvert lag med sine snøskrystaller og tilhørende samhandling. Hvert lag sin meterologiske historie. Der hvert lag betyr noe.
Sammen er de sterke. Eller helt utrolig svake. Sterke bindinger gir trygghet. Svake bindinger skaper utrygghet og uvisshet. Eller motsatt...
Så her skuer man midt inn i snøens historiebok og skal prøve å forklare og forstå. Det er og blir så utrolig vanskelig. Vi har våre metoder. For å prøve å forstå. For å prøve å forklare. Noe føler man seg mer sikker på. Men mye føler man seg så forbannet usikker på.
Bildet har omsider satt seg.
Fokksnøen øverst. 20-30 cm. Harde flak. Stor tilleggsbelastning for å utløse noe..?!.
Skarelaget under der. Et par sentimeter; den er grei.
Men så under der. Den store stygge ulven. Rotta i rosehagen. 2-3 sentimeter lag med begynnende kankornete krystaller. Vedvarende svakt lag. Denne betegnelsen som har ridd oss som ei mare de siste årene. Og da ser det ikke ut til at vi slipper unna denne sesongen heller.
Hva nå da? De vil kunne leve lenge. Men vil de leve stillferdige der nede. Eller vil de føle behov for å røre på seg??
Disse store spørsmål får vi overhodet ingen svar på nede i snøprofilen.
Men med alle snøprofiler som idag graves rundt i vårt langstrakte land. Med alle de kloke hoder som som står og studerer lagdelingen. Med alle øyne og føtter som idag gjør mange andre viktige observasjoner. Med alle de gjennomarbeidete regobser som så legges ut. Med all den kompetansen som så setter sammen alle disse ingrediensene til et snøskredvarsel.
Med all denne fantastiske informasjonen vi da får tilgjengelig på regobs.no og på varsom.no.
Da har vi ihvertfall et utrolig godt utgangspunkt å kunne tilegne oss kunnskap som kan bidra til å tilpasse våre liv ute i snødekte fjell innenfor en sfære der vi føler oss komfortabel.
For uansett alle gode hjelpere idag så er det vi; du og jeg som selv er ansvarlige for å måtte stå inne for hvordan vi forholder oss til morgendagen. Når neste snøfall kommer.
regobs.no. varsom.no. Og så et skredkurs.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar