søndag 8. mars 2015

En tom parkeringsplass

Lyngseidet en morgen i slutten av februar. En vakker dag. Ikke lenge siden siste snøfall. En tom parkeringsplass. Hm.... Jeg legger avgårde. Ser ikke et menneske.
Et par timer senere. Jeg skuer mot Rørnestinden. Jeg skuer mot Goalssevarre. Ingen antydning til skispor. Verken ferske eller gamle. Men etter hvert skuer jeg 7-8 personer på vei opp mot førstnevnte fjell.

Lyngseidet en lørdag formiddag litt over ei uke senere.  Den samme parkeringsplassen. Tom denne gangen også. Det skulle da ha stått biler her. Vi skulle sagt hei og hello til skiturister som gjorde seg klare for å tur til Goalsevarre eller Rørnestinden.

Hva kan vi tolke av disse to tilfeller. Indikerer det en endring. I folk bevissthet. I folks tilnærming til toppturlivet.  Eller er det bare tilfeldigheter.

Tilbakemeldinger fra lokale toppturentusiaster i Lyngen er rimelig entydige. Det har vært færre folk på tur i de brattere fjell så langt i år. Aner vi den samme tendensen for Tromsøområdet??!

Så så vokser spørsmålet frem. Hvorfor.

Kanskje er det rett og slett vært været som har vært for dårlig for å få folket ut på tur.

Eller kanskje er det all fokus det i vinter har vært på disse vedvarende svake lag. Som har forårsaket tre tragiske skredulykker i nord. I sporene av disse har snø og ferdsel i våre fjell  fått stor spalteplass i mediene. Er folk skremt bort til et liv på byen, i lysløypa  eller er folk rett og slett blitt mer bevisste og legger turene sine i mer skredsikkert terreng disse dager.

Har skredproblemet "Vedvarende svake lag" satt toppturlivet inn i en ny kontekst i folks bevissthet der vi nå ser effekten av snøskredvarslinga på varsom.no

Varsom.no fungerer som et fyrtårn med å kommunisere ut sine vel gjennomarbeidete skredvarsler som i alle fasetter setter ord på de utfordringer vi står ovenfor når vi skal ut og sporsette fjellene. Varslene baseres mye på observasjoner fra et dyktige observatørkorps, der de fleste er aktive toppturfolk og/eller fjellførere. Dette tilsier at vi får varsler som er rotfestet direkte i brukere som kjenner toppturlivet. I  tillegg finnes regobs der alle kan legge inn egne observasjoner. Gruppa som utarbeider skredvarslene sitter således på et godt datagrunnlag for hver dag gjennom uka å kunne gi oss dette fantastisk gode verktøyet slik at vi best mulig skal kunne planlegge mest mulig sikre turer.  Men som alltid når man skal bruke verktøy; vi må kjenne bruksmåten; vi må kjenne mulighetene og vi må kjenne begrensningene. Slik er det også med skredvarslene.

Skredvarslene for våre nordlige regioner har så langt i vinter hatt disse vedvarende svake lagene som en gjenganger nesten siden nyttår. Et skredproblem som gir oss litt andre utfordringer i forhold til å planlegge turene våre enn det vi kanskje har vært vant med. Utfordringer som desverre har bidratt med tre nye på statistikken over antall omkomne i snøskred.
 
Men utfordringer som kanskje totalt sett også har bidratt til å endre vår bevissthet og våre holdninger til å planlegge og gjennomføre våre elskede toppturer.
 
Er vinteren 2015 sesongen der vi faktisk kan se konturene av at skredvarslene har bidratt til å redde liv?  At kvalitetssikret saklig og brukerrettet  informasjon nytter og har en effekt. At vi i praktisk utøvelse har brukt varslene til å gjennomføre våre turer på en mer gjennomtenkt måte.  Hvem vet?
 
Uansett;  til alle dere som jobber med varsom.no. En stor takk for hva dere har fått til på få år. Det står det virkelig respekt av. Spor på!! Dette ser ut til å gå veien.

Ski heil!



Espen Nordahl





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar