fredag 10. februar 2017

Den lange veien



Det pågår kontinuerlige diskusjoner innen skredmiljøet om hvordan man best kan få folk til å tilegne seg  kunnskap og bruke den for å kunne ferdes trygt i vinterfjellet. En interessant og viktig debatt.

Etter å ha drevet på med skredopplæring i sånn cirka over 20 år har man jo gått inn gjennom et utall av refleksjons perioder med ulike erkjennelseutganger. Det som er sikkert etter alle disse årene er at jeg fortsatt har trua på at opplæring hjelper.  Jeg har trua på mennesket. At de faktisk er istand til å ta til seg kunnskap som de blir til del og som de på en eller annen måte en eller annen gang klarer å bruke på en bevisst måte. Som endrer adferd. Før eller siden. Til noe som bidrar til et tryggere liv ute og oppe. Dette er selvsagt vanskelig å måle. Men lettere å synse.

Jeg kalles det 20 år med kvalifisert synsing. Helt uten vitenskapelige tilnærminger. Fra vi starta nede i den 3 meter dype snøgropa intenst studerende snøprofiler med meterlange opptegninger av hardhet, kornform og "hva betyr dette"? til vi idag kan klikke oss inn daglig kokka 16 og få oppdaterte gjennomarbeidede skredvarsler har vi sett ei utvikling som har satt spor i snøen store med kvantesprang.

Hele landet fremstår jo idag som en forvokst utgave av Sarons dal. Som ei sprudlende og aktiv menighet med folk og stemmer. Folk som blitt flinkere og mer bevisste. Til å tilnærme seg og håndtere alt som har med ferdsel i vinterfjellet å gjøre. Hvilket fokus er det ikke i dag på alt som har med snø, ski, skikjøring og toppturer og snøskred.  Vi har fått stemmer som uttrykker seg. Med større faglig ballast. Som høres. Flere skredkursarrangører, flere skredkurs, flere deltakere, flere åpne dører på sosiale medier, flere folk ute på tur, flere folk som prater og diskuterer. Kort sagt; flere og mer av det meste. En liten folke-bevegelse på vandring.

I et kort historisk perspektiv. Fra å ha gått fra et Kattfjordeidet i mitt egen troskyldige kunnskaps minimalistiske verdensbilde en januardag i 1995 til befolkningseksplosjonen vi ser i 2017 samme tid. Og observert. Og hørt. Og erfart. Da er jeg er helt sikker. Dette går veien. Vi er godt innafor gulstripene på den lange rette veien.

For så å roe ned hallelujastemninga litt. Vi vil fortsatt fortsette å vingle oss fremover på den lange veien, men vi vingler ihvertfall i rett retning. Jeg tror og mener kort og greit at gjennom spesielt de siste fem årene etter at vi fikk skredvarslinga i Norge er vinterveien blitt en god del tryggere for mange av oss.

Jeg er faktisk sikker. Helt sikker..... Så får forskningen vise at det er rett!

Så bare vent å se.

En dag et år når vi visjonen noen av oss har festa på hjernen med dobbeltsidig teip; "0 omkomne i snøskred i Norge."

Bare ha litt tålmodighet..

En dobbeltsidig teip henger ikke på evig veit du...