tirsdag 9. oktober 2018

Sjekker du damer?

Neida, det er egentlig ikke på en måte damer dette innlegget skal handle om. Det skal handle om nødvendigheten av å sjekke utstyret. Til både damer og menn. Skredutstyret.



Denne bloggen har fokus på det forebyggende ja. Om å unngå å løse ut og bli tatt av snøskred. Det er det det eneste 100% sikre for toppturfolket for å kunne leve lenge og godt i vinterfjellet.

Men vi mennesker er iscenesatt med ulike tilbøyeligheter.  Blant annet i våre handlingsrom til ikke alltid å opptre rasjonelt i enhver situasjon.  For eksempel når nysnøen ligger dyp; sola skinner fra blå himmel; lenge siden vi har vært på ski; toppen vi aldri har vært på ligger så nær; når vi skal imponere dama; når Instagram eller Facebook venter på eksponeringer eller når vi rett og slett gjør gale vurderinger.

Da hender det at vi lar oss rive emosjonelt med, glemmer beslutningskonsensusen i gruppa, legger sporet ikke helt etter planen og fatalitetene kan skje.

Som i ytterste konsekvens medfører at da ligger du kanskje der, begravd under en meter snø. Klarer ikke å bevege en tøddel av en kroppsdel. Helt prisgitt at turvennene dine, som forhåpentligvis ikke ble tatt av skredet, er i stand til å iverksette en effektiv kameratredning.

Det er rammen for hva disse ordene egentlig skal handle om. Kameratredning! Å kunne lokalisere og klare å grave frem dine frender som ligger begravd i snøskredet. I live.

15 korte minutter har du statistisk. Forutsatt at den begravde er i live når skredet stopper. (1 av 4 er faktisk ikke det).   For å klare det er du avhengig av de tre SSS; sender/mottaker, søkestang og spade (som du og dine turfrender selvsagt alltid har med dere på toppturen!!)( ASSS!! - Alltid skredsøker, søkestang og spade)

Så er det dette med utstyret. Skal man lykkes med ei effektiv kameratredning må det fungere. Som jo i mange andre sammenhenger.

Har du øvd på å sette sammen søkestanga? Eller spaden? Vi har eksempler på søkestenger som ikke har vært i bruk på ei stund at wiren "plutselig" er blitt defekt. Låsemekanismen som ikke lar seg låse.  På spader der låsemekanismer også er kaputt. Ikke brukandes.

Veldig greit at slikt blir oppdaget før du står der og har dine usle få minutter på å få gravd frem kameraten din. (Og tiden går fort!) Så sett sammen søkestanga og spaden før sesongen og se at du får det til og at utstyret har full funksjonalitet. (Effektiv utgravingsteknikk er også lurt å lære seg.) (Førstehjelp på skredutgravde også!)

Men sist eller først og kanskje aller viktigst; fungerer sender/mottakeren din. Livsnerven for å kunne lokalisere helt skredbegravde raskest mulig. (Har du forresten husket å skifte til nye batteri før sesongen starta?)

Og viktigst. Mens sesongen pågår. Gruppetest. At sender/mottakerne til alle fungerer. Dette uttrykket som skal være så langt fremme i bevisstheta hos alle toppturister at det blir en fast rutine å gjennomføre. Hele vinteren. Hver gang du og dere er klare for tur. Gruppesjekk. Alltid. AG.

Så da er da det STORE spørsmålet; sjekker du og dere og vi at sender/mottakeren fungerer før turstart?

Etter siste vinter å ha tatt et par uformelle overblikk på en av Tromsøs mest populære utgangspunkt for topptur, tror jeg at med stor grad av sikkerhet kan påstå at det er de færreste som gjennomfører gruppesjekk før tur.

En sender/mottaker handler om elektronikk. En tekniske innretning. Som kan gå i stykker. Slutte og fungere. Kort og greit. Og da er den til ingen hjelp.

Den dagen da ulykka er et faktum. Da handler livet om at dette utstyret fungerer. (og selvsagt at du kan bruke det).


Så oppfordringa inn mot og gjennom kommende vintersesong (og alle de påfølgende) blir. Sjekk både damer og menn.

Gjennomfør gruppesjekk av sender/mottaker før tur. Hver gang.
 

Alt om gruppesjekk kan du lese på varsom.no HER!





Så når vi i vinter møtes i sporet og spør hverandre; - Har du og dere gjennomført gruppesjekk idag skal vi alle svare: JA det har vi!!

Er vi enige om det!! AG.

God tur!