Det begynte med en telefon...

Det begynte med en telefonprat. En februarettermiddag for en god del år siden. En av de vintrene det var stort fokus på snøskred. Både blant folk og i media.  Hvilket fjell kan jeg dra på i morra for å kunne være trygg,  var det entydige spørsmålet i andre enden.

Ja, hvor kan man dra på topptur og være helt trygg tenkte jeg etter å ha avslutta samtalen. Og hva ligger det i det å være trygg.

Gjennom litt mer tankevirksomhet og flere påfølgende kaffekopper ble så boka "Trygge toppturer" født.

Trygghet er viktig for de fleste av oss. Vi er nok de fleste av oss trygghets søkende individer. Så hvordan bli til del trygghet på toppturer der så mye er knyttet opp mot utrygghet og risiko.
Kan man snakke om trygge toppturer. I ei tid da mange blir tatt og flere omkommer i snøskred.

Etter å ha slengt ut bok-ideen til Fri Flyt på skredkonferansen i Sogndal i 2013 tok de sporenstreks imot skistaven.  

Og nå foreligger det ferdige produkt. Der jeg sammen med redaktør i Fri Flyt Erlend Sande har fått det ærefulle oppdrag å være med-redaktør. Med viktige bidrag fra en rekke kompetansepersoner i vårt langstrakte fjellrike land.

En stor stor takk til Fri Flyt gjengen som gjennom så mange år har vist at alt er mulig. Bare man fyller på med entusiasme, ståpåhet og faglig dyktighet.

Arbeidet med prosjektet har vært både spennende,utfordrende  lærerikt og givende. Innerst inne er det kanskje denne boka jeg lenge har drømt om å kunne få bidra til.

En definisjon av trygghet er "en opplevd, vesentlig subjektiv følelse av fysisk forutsigbarhet i omgivelsene, og som omfatter fysiske, psykiske og sosiale forhold knyttet til individ og samfunn, inkl. tilhørighet, mestring og livskvalitet."  Så vi er her inne i sfæren av noe som mye er et personlig anliggende.

Vi ønsker i denne konteksten at boka "Trygge toppturer" skal bli et hjelpemiddel der du skal kunne utvikle og skape deg ditt trygghetsforhold til å gå på topptur.

Det finnes de topper der du under hele turen kan unngå å sporsette skredterreng. Det utgjør de fleste turer i boka.
Det finnes topper der du i mesteparten av turen kan holde deg unna skredterreng. Det finnes noen av disse i boka.
Det finnes topper der du er eksponert for skredterreng i store deler av turen.  De finner du ikke i denne boka.

Boka skal være et verktøy til alle de som ønsker å utforske og nyte vinterens herligste eventyr. Du skal lære å planlegge og vurdere turer med hovedfokus på terreng og skredvarsel i forhold til kunnskap og erfaring i den gruppa du skal på tur med. Med mål å kunne gjennomføre turer der du og dere føler og opplever trygghet.

Å søke trygget er å lære trygghet. Å lese, bruke og diskutere "Trygge toppturer" er å lære trygge toppturer.

Far vel og Trygg vinter!

Boka kan kjøpes her

"Normalruta"

Vi har vel alle et forhold til den såkallte normalruta. Bevisst eller kanskje helst ubevisst. Alt som er normalt er jo oftest plankekjøring. Enkelt og greit. Slippe og tenke. Bærre peise på. Men er det det. Når det kommer til toppturer?

Wikipedia sier om normalrute: Normalrute er den mest brukte opp- og nedstigingsruta for ein fjelltopp. Til vanleg er dette enkle og lette ruter, men ikkje nødvendigvis den aller enklaste. Teknisk enklare ruter kan ha ulemper som at dei kan vere meir strevsame å gå, er mindre tilgjengelege (td. meir komplisert anmarsj) eller utset klatraren for høgare objektive risikomoment (steinsprang, snøskred ol.) slik at ei anna rute blir mest brukt og dermed får nemninga «normalrute»"

"Den mest brukte" ruta er vel enn betegnelse vi alle har et nært forhold til.  For de av oss som går på såkallte "vanlige" toppturer, kan vi vel telle på få fingre hvor mange ganger vi ikke har fulgt "normalruta".  Ofte representerer den nok selvsagt en grei og trygg vei for å komme seg til topps.

Men. Det kan være et eller flere men. Risikomoment kan være tilstede, men som vi kanskje ikke er klar over og ikke har fått med oss.

Er vi f.eks klar over at det som idag som nok for de fleste fungerer som "normalruta" til Skitntinden på Kvaløya flere steder går i skredterreng både når det gjelder potensielt løsneområde og utløpsområde.

Første sted er når vi begynner oppstigninga etter Kattfjordvatnet der det i dag er hogd ut trasè i skogen. Her beveger vi oss hele veien i skredterreng.

 

Rødstiplet= uthogd trasè. Heltrukken: potensielt løsne- og utløpsområde 

 

Vår store familiaritet med det nære og det kjære som vi besøker ofte og som alle dager så langt  har brakt oss glede og lykke kan representere ei mental felle for oss. Det kan medføre at vi pakker bevisstheta godt nedi sekken når det gjelder å se situasjonen og terrenget slik det virkelig er. Men en dag er kanskje snøforholdene helt annerledes enn de noen gang har vært. Og terrenget er fortsatt skredterreng som det alltid har vært.  Så da....

Neste gang vi skal på tur og har planlagt å sporlegge den såkalte "normalruta" skal vi kanskje sette oss ned og lese tekten og studere kartet en gang til. For det kan jo være at ruta inneholder noen litt unormale elementer som vi faktiske ikke har vært klar over, men som kan være viktige. Livsviktige!

For mange av oss handler det om tid. Eller mangel på tid. Til å se "normalruta" slik den egentlig er.

Så la oss neste gang bruke litt "unormalt" lang tid.  Når vi skal planlegge toppturen langs "normalruta".

Ski Heil!

Av Espen Nordahl